Tusenkunstneren Stig Henrik Hoff (original) (raw)

– Skuespiller var det siste jeg skulle bli. Sjøl om både søstra og broren min søkte seg mot et liv på scenen. Men minnene fra elevkveldene på skolen ble sittanes hardt i – det var pyton å skulle spille for de voksne.

Skuespiller Stig Henrik Hoff (44), eller Hoffer'n som han også kalles, har gudskjelov Øvre Eiker-dialekten i behold.

Det motsatte hadde vært underlig – altså dersom han hadde pepet rundt på riksmål – macho og rocka som han er.

Nå står han i verandadøren hjemme i fjerde etasje i en bygård på Sofienberg med en rød mix mellom fingrene.

Det kan være at han tror han skåner oss for sigarettrøyken, hvem vet.

For tiden er Stig Henrik Hoff aktuell både i radioteaterets dramatisering av Egil Skallagrimssons saga, og som eiendomsmegleren Per Ranglo i dramatiseringen av Fredriks Skagens bok 'God natt, elskede'.

Første del i det som blir beskrevet som en adventskrim sendes på NRK søndag. Og alle opptak ute er gjort i Drammen.

– Drammen som location var midt i blinken for meg, både rent språkmessig og fordi jeg har gått på skole i byen og stupt fra stupetårnet på innebadet flerfoldige ganger. En stund festet vi mye på Strømsø òg, så jeg føler at Drammen på mange måter er byen min.

Sex i fiskebåten

Han skulle altså ikke bli skuespiller. Men så ble Stig Henrik rastløs. Han har lett for det.

Riktignok spilte han slagverk i flere band – ja han har til og med stått på scenen med Jokke en gang i livet.

Jokke, som hadde seks tær på en fot og Stig Henrik som bare har fire fingre på venstrehånden. Mer om den senere, men det ble i alle fall ikke noe av den transplantasjonen, og bandlivets sløvsinn og lange kvelder fristet ikke over tid.

– Det var først etter sveiser- og kokkeutdannelsen, og ett år alene på loffen i Asia at jeg bestemt meg for å bli skuespiller. Men jeg innså min begrensning, jeg kunne jo ikke en dritt, så jeg begynte på voksengym.

Parallelt med videregående søkte han teaterskolen tre ganger og hver blodige gang kom han til tredje og avgjørende runde.

Skulle det ikke gå?
Skulle han ikke klare det?

Han ga seg ikke, og så en dag bød muligheten seg. Ville han være statist i filmen Byttinger?Om han ville!

Og siden har det blitt en lang rekke av spillefilmer, TV-serier, lydbøker og hørespill.

Han er mye bad guy – drittsekk, rasist og nazist. Men høstet også særlig gode kritikker for tolkninger som desperat far i filmen Hawaii, Oslo og som homofil i filmen Mirakel.

Han har også hatt tre års engasjement på Nationaltheatret, blitt nominert til Amanda, og vant prisen for beste mannlige hovedrolle under filmfestivalen i Rouen i filmen «Brent av frost» i 1998.

Jo da det stemmer, det er Stig Henrik som ligger over Gørild Mauseth i den båten full av fisk du vet...

Mistet fingeren i Krokstadelva

Han trekker inn røyken og myser.

I den deformerte venstrehånden, uten lillefinger holder han et bitte lite glass med cappuccino.

Kaffen har han mekka inne på kjøkkenet for noen minutter siden.

Han har fire jenter og blitt bestefar til og med. De to eldste er store nå. Men på gulvet stabber Lilly Maxine (1 1/2), mens kjæresten Sølje Bergmann (34) bysser en to-måneder gammel bylt med en bitte liten lue på hodet ved navn Rosalind.

Sølje, skuespiller hun også, var å se på TV2 forrige søndag i Varg Veum – Din til Døden, der hun og Trond Espen Seim spiller mot hverandre.

Men hennes største WOW-faktor, rent bortsett fra at hun er slående vakker, er at hun som eneste nordmann har hatt en rolle i en episode av TV-serien Sopranos.

Nok om det. Det var det denne fingeren...

– Fingeren tok jeg i da jeg jobbet som sveiser og leiearbeider på et jernbinderi i Krokstadelva som 17-årig. Jeg jobbet oppunder taket hvor det kan gå sånne jernbaneskinner. Så var det en kar nede på gulvet som glemte at jeg var der, så han kjørte over hånden mi og vel så det. Måtte rygge tilbake og greier.

Han gliser. De fleste legger ikke merke til hånden egentlig. Men han var heldig.

Det første legene sa var at han kom til å sitte igjen med bare tommelen og pekefingeren. Og det hadde ikke vært no' særlig nei.

Sameblod i årene

Stig Henrik Hoff har røtter i Drammen. Han har gått på kokkelinjen på den gamle yrkesskolen på Åssiden.

Farfar Birger Hoff var tannlege her og oldefar, som han ikke husker navnet på i farten, var tollkasserer i byen.

Selv er han oppvokst i Finnmark og kom til Darbu som 7-åring.

– Av og til spør folk om jeg er same, og selv om jeg ikke kan peke på akkurat den oldemoren eller den oldefaren, så renner det sameblod i meg – bare se på meg! Mutter har også disse kinnbeina, og halve slekta på begge sider i linjene oppover kommer nordfra.

Begge foreldrene var lærere og underviste på Heimtun folkehøyskole under oppveksten.

Pappa Trygve var en velkjent låtsnekker og trubadur. Albumet hans «Snart gryr en dag» ble av avisa Nordlys og NRK kåret til tidenes nordnorske samlealbum.

Og hvem husker vel ikke Jørn Hoel synge «Har en drøm» eller « Ei hand å holde i»? Tekstene er signert Trygve Hoff. Men noen kjempestore royalties-utbetalinger har det aldri vært snakk om.

– Det blir til ei pølse med brød i ny og ne. Ikke no' mer.

Bagatelle

Stig Henrik har måttet klare seg selv. Derfor er det jammen bra denne karen har motor.

Og da tenker vi ikke på de sju bilene han driver å mekker på i en 500 kvadratmeter stor garasje like ved.

Ei heller på de tre motorsyklene eller på de tre båtene og båtmotorene han har liggende her og der.

Nei nei. Karen har motor som i betydningen oppdrift.

Uansett hva som skjer med Stig Henrik kan det virke som om han har en egen evne til å snu motgang til medgang.

Og han har mange pussige historie som viser nettopp det. For eksempel den om da han gikk i læra på kjøkkenet på et velrenommert hotell i Oslo.

– Jarle, bestekompisen min på den tiden, og jeg skaffet oss lærlingplass der etter at vi var ferdige på kokkelinjen i Drammen. Problemet var at vi ble satt til å jobbe på smørbrødkjøkkenet i månedsvis før vi fikk selve lærlingplassen. Og kan du tenke deg hvor drit kjedelig det er! Rekesmørbrød og karbonadesmørbrød hele dagen.

Søt hevn

Han sneiper rullingsen og lukker verandadøra. Lilly Maxine kryper opp i fanget hans.

Stig Henrik følte at kjøkkensjefen saboterte alt han gjorde og de to røk fryktelig uklar.

Så uklar at han ikke gadd å fortsette å jobbe der lengre. Løsningen ble Eyvind Hellstrøms Michelin-restaurant, Bagatelle.

– Moren min hadde vært på Bagatelle og spist en gang, og den maten var den beste hun hadde spist. Derfor dro jeg opp og spurte om plass, og fikk ja.

Han ble på Bagatelle og lærte det meste av det som i dag gjør ham imponerende flink på kjøkkenet.

Og den slemme kjøkkensjefen fra hotellet? Joda ham møtte Stig Henrik igjen flere år senere.

– Jeg var i Sandefjord som skuespiller mens han sto og stekte hamburgere på et gatekjøkken. Han kjente meg igjen, men jeg sa ikke noe før burgeren var nesten ferdig. Og da sa jeg... ikke grillkrydder, er du snill. Og gjerne dobbel ost.
Han gliser fornøyd. Den satt.

Kollega og fadder Axel Hennie

Hoffer'n er fortsatt glad i å lage mat, det kan kompis, kollega og fadder til Lilly Maxine, Axel Hennie bekrefte.

– Sølje og Stig Henrik liker å diske opp. En gang så hadde han vært innover ved hytta si på Finnskogen og skutt noe skogsfugl, som han hadde med seg til byen, og da inviterte han 14 stykker på middag. All maten kom på en diger planke som han satte inn med trøffelolje. Der lå det hjemmelaget potet- og rotmos, karamelliserte sølvløk, selvplukkede kantareller og tyttebærsyltetøy. Deretter la han på fuglene på planken og planken på bordet... ÅH! ... Nå holdt jeg på å glemme at samtidig som han holdt på med dette så hadde han en røykemaskin ute på verandaen som røyket som et lite h.....og som mekka røkte fuglehjerter og lever til forrett. Sånn! Der har du Stig Henrik. Skjønner du eller!?

Axel og Stig Henrik har jobbet sammen flere ganger, blant annet i filmen Hawaii, Oslo, Den som frykter ulven og Max Manus.

De har også gjort teaterstykket Tanghost sammen, et stykke som regnes som en av de største teatersuksessene i Norge siden årtusenskiftet.

Men første gang de møttes var som statister under innspillingen av Karin Julsruds 1732 Høtten.

– I filmen var det en scene med lang en kamerakjøring som stoppet på et gitt punkt. Og der, i enden av det punktet, sto vi to for å sikre at vi ble med på filmen. Kameraet stoppet og vi kikket opp på hverandre og skjønte at vi hadde tenkt likt. Da gliste vi godt.

Pusset ned badet selv

Axel Hennie beskriver Hoffer'n som en særdeles kreativ og nevenyttig fyr.

– Han er en jævla bra lekekamerat ute på jobb – alltid uredd og leken. I tillegg er han ekstremt fingernem og elsker å lage ting, sveise, koke og ordne. Jeg tror han har tallerkener av gamle lamper. Han ser aldri problemer, bare utfordringer. Som da det gikk hull på motorsykkelsetet hans og han tok to gamle army-boots han hadde stående og spratt dem opp og sydde dem sammen til et nytt setetrekk.

Stig Henrik bekrefter at han er rimelig nevenyttig.

Tømmerhytta på Finnskogen kjøpte han for 150.000 kroner for snart fem år siden. Der har han bygget om vinduer og murt peis, isolert og lagt fliser.

For å spe på inntektene jobber han som vaktmester i gården han bor i og hjemme har han holdt på med badet.

– Flere av naboene har pusset opp badene sine til 200.000 kroner og sånn, mens vi har pusset NED badet istedenfor. Jeg slang sement på gulvet – det ble dritstilig. Så fant jeg et brukt badekar til hundre kroner som jeg la ny emalje på. Deretter lagde jeg ny vask av ei jerngryte og mekket sammen et blandebatteri av noe brukte greier jeg kjøpte for 14 kroner.

Han åpner døren til badet, og ja visst han har fått det til. Ikke bare badet, men hele leiligheten kunne gått rett inn i Elle Interiør.

– Men badet har ingen gardiner... og vinduet vender ut mot en stor bakgård. Og doen rett foran vinduet??

Stig Henrik bare gliser.

– Who cares... naboene trekker for uansett.

3 ting du ikke visste om Stig Henrik Hoff:

1. Fikk 5.2 i snitt på voksen gym.

2.Hadde alltid draget på damene, i følge kompisen Jarle.

3.Har gallopert på hest gjennom Berlevåg.