De første i Norge
bodde i Fagervika (original) (raw)
Lærerne og hobbyarkeologene Magne Bergesen og Snorre Olsen fra henholdsvis Sandnessjøen og Leirfjord fant for noen år siden spor av et ildsted eller boplass på Kvefsnhågjen, innerst i Stor Fagervika i Leirfjord. Funnene er nå analysert og datert ved hjelp av den såkalte C 14-metoden.
Resultatet viser at det ble gjort opp varme på funnstedet for ca. 10.500 år siden. Noe som betyr at funnene i Fagervika er noen av de eldste som er gjort i Norge. Og at funnene i Fagervika minst er like gamle som dem som ble gjort på Vega på 70–tallet.
Lunt sted med god havn
Funnstedet ligger i dag vel 80 meter over havet. Men for 10.000 år siden lå nok boplassen like ved sjøen. Landet i området har nemlig hevet seg rundt 80 meter etter at isen forsvant. De som bodde der eller slo seg ned der for kortere tid, hentet nok mesteparten av levebrødet fra havet og hovedsaken for dem var å finne en lun plass med god havn, fastslår Snorre Olsen og Magne Bergesen som de siste årene har gjort en rekke interessante funn på Helgeland, blant annet har de funnet 10 boplasser i Fagervika.
De to lærerne ved Sandnessjøen Ungdomsskole har studert arkeologi ved siden av jobben og har brukt mye av fritiden til å vandre rundt i terrenget på ytre Helgeland for å finne spor etter våre forfedre. – På landsbasis er det bare gjort mellom 10 og 20 funn fra denne tiden, altså fra rundt 10.000 år siden, så funnene i Fagervika er meget sjeldne og spesielle, påpeker de.
Veldig heldige
De to arkeologene understreker at de var veldig heldige som gjorde disse funnene. Selv om de etter hvert er blitt dyktige til å se på landskapet hvor de skal lete, lå disse funnene åpne sånn at de ikke behøvde å fjerne torv eller grave. Det betyr også at det er meget sannsynlig at en systematisk undersøkelse med graving i området vil bringe enda flere funn i dagen. Men de to arkeologene peker på at det i liten grad er gjennomført undersøkelser i områder som kan skjule funn og kunnskaper fra eldre steinalder.
Det de to fant var et ildsted uten oppmuring og flintbiter fra en seks-sju cm størrelse til flintflis. Det kan blant annet bety at området kun har vært brukt midlertidig til kortere opphold eller det kan bety at det skjuler seg mange funn under torvlaget i nærmeste omegn.
Neppe savnet mat
Funnene på Kvefsnhågjen i Fagervika er presentert i siste nummer av tidsskriftet «Spor» hvor forsker ved Vitenskapsmuseet i Trondheim, Birgitta Berglund blant annet slår fast at funnene i Fagervika er blant de eldste i landet.
I artikkelen heter det blant annet: «Lokaliteten var dermed i bruk for over 10.000 år siden. Da bør den ha ligget helt opp til iskanten. Kanskje var det åpent vann i sundet nord og nedenfor lokaliteten, mens isbreen fortsatt lå innover områdene som i dag kalles Lifjella, og kanskje kalvet ned i den østre delen av sundet.
De som holdt til på Kvefsnhaugen kunne jakte på reinsdyr. (...) i sundet kunne folket på Kvefsnhaugen få fatt i fisk og større sjødyr. De har neppe savnet mat.»