Ole Andreas Lilloe (original) (raw)
Ole Andreas Lilloe-Olsen sr.
Ole Andreas Lilloe-Olsen (1883 - 1940) G�rdbruker p� Vestre Grefsen i Vestre Aker fra 1910 - 1940. Stor idrettsmann som kombinertl�per og skytter. Mest kjent som Norges st�rste sommerolympier gjennom tidene med til sammen fem gull, en s�lv og en bronse i sommerlekene i Antwerpen 1920 og Paris 1924.
Ole Andreas Lilloe-Olsen ble f�dt p� solsiden og hadde sin barndom i Grefsens storhetstid. Hans foreldre var brukseier Iver Bredo Olsen og Thora Lilloe. Han ble f�dt i hovedbygningen p� �stre Grefsen g�rd den 27.april 1883. I 1994 flyttet familien inn i den nye hovedbygningen p� Vestre Grefsen som fra n� av tjente som hovedbygning for hele Grefsen hovedg�rd. En g�rd med n�rmere 1000 m�l dyrket mark og flere tusen m�l skog i Lillomarka. Ole Andreas tok artium ved Aars og Voss i 1903 og studerte deretter til ingeni�r. Da hans eldre bror Thorleif d�de av tuberkulose i 1905, tok han agronomutdannelse ved landbruksskolen p� Sem i Asker med eksamen i 1907. I 1910 giftet han seg med Fanny Rebekka Stalsberg fra Brekke og overtok Vestre Grefsen g�rd.
Sin idrettskarriere startet han allerede i 1905 da han vant den kombinerte B-klassen i Holmenkollen. I 1913 starter han sin enorme karriere som skytter med bronse i NM i leirdueskyting. I 1914 vinner han b�de miniatyrskyting og den forsvinnende figur p� landsskytterstevne. I 1915 sikrer han seg J�gerlagets vandrepokaler i b�de l�pende hjort og pistolskyting. Under reservelekene (OL ble avlyst p� grunn av verdenskrigen) i Stockholm i 1916 tildeles han Svenska Spelens �resmedalje som beste ut�ver totalt, Svenska J�gerf�rbundets Hederspris og Ivar Kreugers Hederspris og kan ta hjem tre s�lv i henholdsvis hjort enkelt, hjort enkelt lag, og miniatyr lag. Han tar bronse i hjort dobbelt og femteplass i duellpistol. I 1917 tar han s�lv i duellpistol p� landsskytterstevne. I 1918 blir norsk skytterkonge p� Kongsberg og f�r Hans Majestet Kong Haakon den 7. pokal. I 1919 tar han lodd i vandrepokalen for leirdueskyting.
I 1920 er det olympiske sommerleker i Antwerpen i Belgia og her "setter han en fenomenal rekord i hjorteskyting":
"Ole Lilloe-Olsen fikk �ren av � �pne hjorteskytingen som begynte med lagskyting, enkeltskudd. Men han var ikke mer enn s�vidt begynt f�r et kraftig regnskyll satte over banen. Han rakk ikke � avlevere mer enn sine to pr�veskudd f�r stevnelederen ga ordre om � stoppe. Etter et kvarters venting kunne han fortsette igjen. Nye pr�veskudd ble tilbudt, men som den ypperlige representant for den gode sports�nd han var, sa v�r gode Ole nei takk. Det ble overlegen norsk seier med 178 poeng, nr. 2 Finland med 159 og nr. 3 USA med 158. Det var individuell konkurranse i dobbeltskuddserie. Svensken Landelius hadde skutt 77 poeng, som ble regnet for meget godt, da Lilloe-Olsen tok fatt p� sin serie. Med en fantastisk avslutning p� de fem siste sprang - 5/5, 4/5, 4/4, 5/5 og 4/5 ble det hele 82 poeng, ny olympisk rekord. Landelius beholdt en sikker annen plass, som f�r nevnt med 77. Ogs� Liberg gjorde en bragd ved � legge beslag p� tredjeplass og bronsemedaljen med 71 poeng.
Ole Andreas Lilloe-Olsen tok ogs� gull i olympisk jaktskyting.
Ole Lilloe-Olsen og Otto M. Olsen mottok den 7. Olympiades vakre statuett, forestillende en spenstig yngling rekkende frem laurb�rkransen."
I 1921 tok han lodd i to vandrepokaler, en i duellpistol og en i allround skyting. I Norgesmesterskapet vant han duellpistol.
I 1922 tok han 1. premie i armegev�r i Nordisk Mesterskap. I det samme mesterskap fikk han 3. premie i l�pende hjort dobbeltskudd. Dessuten tok han to nye lodd i vandrepokalene i leirdue og allround skyting.
Ole Andreas Lilloe-Olsen tar i 1923 tre gull i nordisk mesterskap, en i hjort dobbeltskudd og en i lagskyting hjort enkeltskudd. I individuelt enkelt tok han 4. Den tredje f�rstepremien tok han i i allround. I leirdueskytingen tok han to annen premier, en individuell og en lag. I norsk mesterskap tok han f�rste premie i allround og fikk vandrepokalen til odel og eie.
Ole Andreas Lilloe-Olsen gjentar suksessen fra Antwerpen ved de olympiske leker i Paris i 1924.
"S� var turen kommet til Lilloe-Olsen. Som en l�peild gikk det over banen at n� var det mesteren fra 1920 som skulle skyte og spenningen i den norske leiren var ubeskrivelig. Han �pnet svakt, men det hadde ofte vist seg � v�re heldig for ham om vi s� skal si. Bare 32 poeng etter halvg�tt serie foranlediget imidlertid en viss uro blant hans landsmenn. men i neste �yeblikk snudde det hele seg. Lilloe-Olsen syntes som helt forandret og leverte en helt fantastisk sluttspurt. Heretter ble det ikke bruk for annet enn den r�de og r�dhvite spaken. Dobbeltskuddene smalt inn med 5/5, 4/4, 4/4 og 4/5 og med nye 4/5 kom sluttresultatet p� denne vanskelige bane opp i hele 76 poeng. Selv om det var mange som enn� ikke hadde skutt ble han fra alle kanter gratulert som seierherre. Og det viste seg � holde, ingen av de �vrige kom opp p� 70 tallet.
I lagskytingen gikk det ogs� bra. F�rst var det enkeltskuddserien. Her noterte en svenske seg for 38, deretter kom Liberg med fine 42. V�re mest fryktede konkurrenter, Boles og Macworth-Pread, presterte begge 41. Hele banen ventet p� nordmannen Lilloe-Olsen. Det ble da ogs� han som skulle sette prikken over ien. Utmerkede 43 ble det. Allerede p� dette tidspunkt var det avgjort at ingen skulle kunne ta fra oss lagseiren. Norge tok gullet med 160, Sverige s�lv med 154 og USA bronse med 148. I dobbeltskuddserien tok Norge s�lvet. Tilsammen hadde Ole Andreas Lilloe-Olsen n� 5 olympiske gull, 1-s�lv og en bronse."
I 1926 vinner han landskonkurransen p� l�pende hjort.
I nordisk mesterskap i skyting i 1928 tar han gull i hjort enkeltskudd og fjerde plass i leirdue.
I VM i skyting i 1929 tar Ole Andreas Lilloe-Olsen s�lv i duellpistol.
"I 1932 i en alder av 49 �r setter han en legendarisk rekord i leirdueskyting med 99 treff av 100 oppn�elige. Rekorden blir satt under skandinavisk mesterskap, der han ogs� tar gull i hjort enkeltskudd og s�lv i hjort dobbeltskudd. Leirduerekorden skulle st� i mange �r."
"Under sportskytternes hjortestevne p� Gressholmen i 1934 satte Lilloe-Olsen en enest�ende rekord med 91 poeng i dobbeltskudd, - skuddene falt slik: 5/5, 4/5, 5/5, 3/5, 4/5, 4/5, 5/5, 3/4,5/5 og 4/5. I hjortens l�p fra h�yre skanse og over til venstre noterte vi ni 5-ere og en 4-er. Tillagt 37 i enkeltskudd ble poengsummen ekstra h�y - 128. Lilloe-Olsen ble dagens mann, og selv om Aasnes leverte fine 83 i dobbeltskudd ble det nesten borte i viraken."
Ole Andreas Lilloe-Olsen blir nummer to i NM samme �r.
Ole Andreas Lilloe-Olsen tar sin andre kongepokal i 1936, denne gang i NM i leirdue
Ole Andreas Lilloe-Olsen tar gull i hjort dobbelt og enkeltskudd i VM i Helsinki i 1937.
I NM i lerdueskyting blir han nummer to.
Ved Ole Andreas d�d 29.april 1940 skrev Aftenposten: " Med Lilloe-Olsen er en av landets st�rste idrettsmenn g�tt bort. Der kan neppe diskuteres om at han uforholdent og tiden tatt i betraktning, er den st�rste skytter Norge har fostret. Ingen annen nordmann har scoret s� mange olympiske point for sit land. Ved de olympiske leker i Antwerpen 1920 og i Paris 1924 vant han hele 5 gullmedaljer, 1 s�lv- og 1 bronsemedalje. Han kunde h�ndtere alle v�ben, selvom det ble som hjorteskytter han feiret de st�rste triumfer. "
Ole Andreas Lilloe-Olsen hadde et allsidig og engasjert liv, men ogs� et tungt. Han kjempet en innbitt kamp mot byens ekspansjon. Han s� g�rdene rundt seg en etter en bli nedbygget og satte sin stolthet inn p� � st� i mot. Han engasjerte seg i kommunestyret gjennom frie venstre og deltok i debatter b�de p� m�ter og i avisene.
Ole Andreas sier i sin hilsning til 25 �rs-jubilantene som studenter. i 1928: "Jeg er g�rdbruker p� Grefsen g�rd, og tilh�rer alts� Akers bondebefolkning, som nu mer og mer undertrykkes og forsvinner. Fors�vidt finnes der nogen likhet mellom oss og almindelige indianere, hvilken menneskerase jeg alltid har f�lt meg mest tiltrukket av."
Og Aftenposten skriver: "Man merker en viss bitterhet bak de sp�kefulle ord av den gamle jeger og sportsmann. Og det er naturlig nok. Det sto ikke i menneskelig makt lenger � holde storg�rdene rundt Oslo ubeklippet. Vestre Grefsen var nesten helt inntakt da Ole Andreas overtok. Bare en liten del til jernbane langs Akerselven, kapell og en liten kirkeg�rd var ekspropriert og utskilt. Presset ble adskillig st�rre etter at han overtok."
I et intervju i samme avis i 5.mars 1934: " Akersg�rdene som oppslukes av Oslo - 12. den gamle hovedg�rd under Grefsen�sen", skriver P.Chr.A.Bl.a.. " Byen velter inn over oss, sier Lilloe-Olsen - man sier at vi fristes til � selge, men faktisk tvinger man oss til det. De sier til oss, at nu er Deres eiendommer kommet opp i den og den verdi, og s� beskattes man deretter. Men skatten skal betales med korn og melk. P� g�rdene rundt Oslo tror jeg ikke det er mange som kan dekke skattene med jordens bruttoavkastning. S� selger man da. V�re g�rder er som flatbr�dleiver, vi brekker av i kantene stykke for stykke. Nylig m�tte jeg selge 93 m�l av Vestre Grefsen- det skal legges ut til kirkeg�rd. Og til v�ren begynner arbeidet med Kjels�strikken, den kommer til � g� like bak stabburet og f�r tre holdeplasser p� den gamle g�rds grunn. Av skogen er det praktisk talt ingen ting igjen. Grefsen�sen ble kj�pt av Oslo og Aker kommuner i fellesskap og utlagt til folkepark. Tidligere m�tte 2400 m�l av g�rdens skog selges i forbindelse med vann-nedslagsfeltet for Oslo og Aker.
For noen �r siden sto det 95 melkekuer p� b�sen, n� er det ingen. P� stallen sto det 19 hester, nu er deres tall redusert til 5, men til gjengjeld st�r det en traktor i maskinrommet. -Lilloe-Olsen har istedet sl�tt seg p� h�nseavl, i den sv�re uthusbygningen er det innredet plass for 1500 h�ns.
Den gamle hovedbygningen p� Grefsen, som alle eldre Akersfolk vil huske, brente i 1864. P� samme tuft ble det n�v�rende hovedbygning oppf�rt i mur i 1991, et imponerende hus med sv�re rum og h�ye loft. Her inne har det lykkes fru Lilloe-Olsen � skape interi�rer som fremdeles lar en beholde illusjonen om de store Akersg�rder med de veldige jordvidder. Rokokko (skal v�re Louis 16), salong i gammel bjerk, kostelige ting som i mange �r har v�rt i slektens eie, men stuvet hen i uthus og p� loft. Nu er det atter kommet til heder og verdighet i sitt gamle milj�.
I spisestuen skinner det i h�yt og lavt i alt det s�lv som Lilloe-Olsen har hentet seg med sin fabelaktige rifle. Hedersplassen inntas av en pokal - f�rstepremie i kombinert renn i Holmenkollen 1905. Og i kontoret henger gev�rene h�it og lavt, hans egne, hans fars og hans bestefars. De har alltid v�rt sv�re jegere p� Grefsen g�rd."
Ole Andreas Lilloe-Olsen var ogs� sterkt engasjert i forsvarssaken og talte varmt for det frivillige skyttervesen senest i 1940. Det var imidlertid for sent og han d�de 29 april 1940 etter at tyskerne hadde inntatt Vestre Grefsen g�rd.