Gunnar D. Hatlehol - Academia.edu (original) (raw)

Papers by Gunnar D. Hatlehol

Arbeiderhistorie, 2020

Til tross for at det norske bokmarkedet vitnet om en konstant sterk interesse for temaet Norge un... more Til tross for at det norske bokmarkedet vitnet om en konstant sterk interesse for temaet Norge under den andre verdenskrig, var faghistorikeres bidrag til historiografien heller fåtallige. Og slik fortsatte det til inn på 1970-tallet. Okkupasjonstidens fangehistorie var naermest utelukkende et domene for populaerhistoriske tilnaerminger, der mange av utgivelsene var erindringsbaserte, gjerne også skrevet av menn som hadde vaert fanger selv. Da var det norske fangers historier som ble skildret. Det store mindretallet fanger fra utlandet, hentet til Norge for å arbeide for den tyske okkupasjonsmakten, ble bare gjenstand for sporadisk interesse og da ikke fra faghistorikerne, et forhold som dels knytter seg til et vanskelig tilgjengelig kildetilfang. Oversiktsverkene om Norges krigsår gjenspeilte marginaliseringen av dem. Først på 1980-tallet begynte de første større arbeidene om sovjetiske krigsfanger og jugoslaviske fanger å materialisere seg, men disse var signert utenlandske historikere. I det påfølgende tiåret, på en tid da en rekke marginaliserte grupper i det tyskokkuperte Norge ble løftet frem i lyset, kunne bare en beskjeden interesse blant historikere for å studere de utenlandske fangene spores. Heller ikke et par tyngre studier av jugoslaviske fanger og polske tvangsarbeidere ble oversatt til norsk. Det store gjennombruddet fant først sted på 2000-tallet, i etterkant av en forsterket internasjonal forskningsinteresse for Nazi-Tysklands tvangsarbeidshistorie. På 2010-tallet fulgte norske universiteter opp med større forskningsprosjekter der okkupasjonsmaktens forhold til fanger og tvangsarbeidere ble belyst. Flere faghistoriske bøker som tar for seg norske fanger i Norge har de to siste tiårene sett dagens lys, selv om et samlende oversiktsverk om denne gruppen stadig mangler.

De Gruyter eBooks, Dec 19, 2022

685N orweger,m eistS tudenten der Universität Oslo, wurden während des Zweiten Weltkriegs als Häf... more 685N orweger,m eistS tudenten der Universität Oslo, wurden während des Zweiten Weltkriegs als Häftlingei nd as Konzentrationslager Buchenwald gebracht.P rosopografisch orientiert, verweist der Artikel aufg emeinsame Züge dieser Gruppe:den Hintergrundfür die Gefangenschaft,die Erfahrung der Haft im Konzentrationslagerund die Berichte darübernach dem Krieg. Diese werden im Rahmend es erweiterten erinnerungspolitischen Nachkriegsdiskurses in Norwegenb etrachtet.D abei zeigt sich, dass die relativm ilde Behandlung der Häftlingsgruppe im Konzentrationslager nach dem Krieg zu einem bestimmtend ominanten Narrativf ührte, welches sie nicht nur als Opfer sondern auch als Zuschauer definierte.Vonder Erinnerungspolitik des Opferdiskurses in Norwegen wurden die Berichte der Studenten nur marginalw ahrgenommen;e sd auerte Jahrzehnte, bis die ehemaligen Gefangenen ihre eigene Organisation gründeten, welche den eigenen Erinnerungsdiskursverwaltet.

Arbeiderhistorie, 2018

Mens arbeidsløshet hadde vaert et større problem i Norge gjennom mellomkrigstiden og frem til 194... more Mens arbeidsløshet hadde vaert et større problem i Norge gjennom mellomkrigstiden og frem til 1940, ble arbeidskraftmangel et alvorlig problem for den tyske okkupasjonsmakten i årene som fulgte. Artikkelen tar for seg hvordan okkupasjonsmakten i samspill med Nasjonal Samling og norsk statsforvaltning tvangsregulerte arbeidslivet for å forsyne tyske arbeidsplasser i Norge med norske arbeidere da det ganske tidlig i okkupasjonen ble slutt på den store tilstrømningen av frivillige nordmenn. Ved hjelp av lovgivning innført av NSmyndighetene ble 50 000-60 000 nordmenn fra høsten 1940 tvangsutskrevet til arbeid for tyskerne. Gjennom en avtale som okkupasjonsmyndighetene tvang frem mellom Norges Arbeidsgiverforening og LO, ble dessuten lønnsnivået for bygg-og anleggsarbeid presset kraftig ned. Bakgrunnen var at lønnsutgiftene til det betydelige antallet norske arbeidere ved tyske anlegg, betalt gjennom uttak fra Norges Bank, ikke skulle bli en belastning for okkupasjonsøkonomien. Tvangsutskrivningene fikk etter hvert fellesbetegnelsen «Nasjonal arbeidsinnsats». De pågikk i lange perioder i stillhet, med vesentlige unntak av to større mobiliseringsaksjoner våren 1943 og våren 1944, som begge endte mer eller mindre i fiaskoer. Da det var gått så langt, fikk også den norske motstandsbevegelsens aksjoner innvirkning på okkupasjonsmaktens hell med å bruke prosjektet «Nasjonal arbeidsinnsats» til å bøte på egen arbeidskraftmangel. Tross de tyske okkupasjonsmyndighetenes motforestillinger fra sommeren 1944 valgte NS-myndighetene å videreføre «Nasjonal arbeidsinnsats» like inn i 1945. De norske tvangsarbeiderne i Norge under den andre verdenskrig er i det store og hele en glemt gruppe i norsk historieskrivning.

Arbeiderhistorie, 2020

Til tross for at det norske bokmarkedet vitnet om en konstant sterk interesse for temaet Norge un... more Til tross for at det norske bokmarkedet vitnet om en konstant sterk interesse for temaet Norge under den andre verdenskrig, var faghistorikeres bidrag til historiografien heller fåtallige. Og slik fortsatte det til inn på 1970-tallet. Okkupasjonstidens fangehistorie var naermest utelukkende et domene for populaerhistoriske tilnaerminger, der mange av utgivelsene var erindringsbaserte, gjerne også skrevet av menn som hadde vaert fanger selv. Da var det norske fangers historier som ble skildret. Det store mindretallet fanger fra utlandet, hentet til Norge for å arbeide for den tyske okkupasjonsmakten, ble bare gjenstand for sporadisk interesse og da ikke fra faghistorikerne, et forhold som dels knytter seg til et vanskelig tilgjengelig kildetilfang. Oversiktsverkene om Norges krigsår gjenspeilte marginaliseringen av dem. Først på 1980-tallet begynte de første større arbeidene om sovjetiske krigsfanger og jugoslaviske fanger å materialisere seg, men disse var signert utenlandske historikere. I det påfølgende tiåret, på en tid da en rekke marginaliserte grupper i det tyskokkuperte Norge ble løftet frem i lyset, kunne bare en beskjeden interesse blant historikere for å studere de utenlandske fangene spores. Heller ikke et par tyngre studier av jugoslaviske fanger og polske tvangsarbeidere ble oversatt til norsk. Det store gjennombruddet fant først sted på 2000-tallet, i etterkant av en forsterket internasjonal forskningsinteresse for Nazi-Tysklands tvangsarbeidshistorie. På 2010-tallet fulgte norske universiteter opp med større forskningsprosjekter der okkupasjonsmaktens forhold til fanger og tvangsarbeidere ble belyst. Flere faghistoriske bøker som tar for seg norske fanger i Norge har de to siste tiårene sett dagens lys, selv om et samlende oversiktsverk om denne gruppen stadig mangler.

De Gruyter eBooks, Dec 19, 2022

685N orweger,m eistS tudenten der Universität Oslo, wurden während des Zweiten Weltkriegs als Häf... more 685N orweger,m eistS tudenten der Universität Oslo, wurden während des Zweiten Weltkriegs als Häftlingei nd as Konzentrationslager Buchenwald gebracht.P rosopografisch orientiert, verweist der Artikel aufg emeinsame Züge dieser Gruppe:den Hintergrundfür die Gefangenschaft,die Erfahrung der Haft im Konzentrationslagerund die Berichte darübernach dem Krieg. Diese werden im Rahmend es erweiterten erinnerungspolitischen Nachkriegsdiskurses in Norwegenb etrachtet.D abei zeigt sich, dass die relativm ilde Behandlung der Häftlingsgruppe im Konzentrationslager nach dem Krieg zu einem bestimmtend ominanten Narrativf ührte, welches sie nicht nur als Opfer sondern auch als Zuschauer definierte.Vonder Erinnerungspolitik des Opferdiskurses in Norwegen wurden die Berichte der Studenten nur marginalw ahrgenommen;e sd auerte Jahrzehnte, bis die ehemaligen Gefangenen ihre eigene Organisation gründeten, welche den eigenen Erinnerungsdiskursverwaltet.

Arbeiderhistorie, 2018

Mens arbeidsløshet hadde vaert et større problem i Norge gjennom mellomkrigstiden og frem til 194... more Mens arbeidsløshet hadde vaert et større problem i Norge gjennom mellomkrigstiden og frem til 1940, ble arbeidskraftmangel et alvorlig problem for den tyske okkupasjonsmakten i årene som fulgte. Artikkelen tar for seg hvordan okkupasjonsmakten i samspill med Nasjonal Samling og norsk statsforvaltning tvangsregulerte arbeidslivet for å forsyne tyske arbeidsplasser i Norge med norske arbeidere da det ganske tidlig i okkupasjonen ble slutt på den store tilstrømningen av frivillige nordmenn. Ved hjelp av lovgivning innført av NSmyndighetene ble 50 000-60 000 nordmenn fra høsten 1940 tvangsutskrevet til arbeid for tyskerne. Gjennom en avtale som okkupasjonsmyndighetene tvang frem mellom Norges Arbeidsgiverforening og LO, ble dessuten lønnsnivået for bygg-og anleggsarbeid presset kraftig ned. Bakgrunnen var at lønnsutgiftene til det betydelige antallet norske arbeidere ved tyske anlegg, betalt gjennom uttak fra Norges Bank, ikke skulle bli en belastning for okkupasjonsøkonomien. Tvangsutskrivningene fikk etter hvert fellesbetegnelsen «Nasjonal arbeidsinnsats». De pågikk i lange perioder i stillhet, med vesentlige unntak av to større mobiliseringsaksjoner våren 1943 og våren 1944, som begge endte mer eller mindre i fiaskoer. Da det var gått så langt, fikk også den norske motstandsbevegelsens aksjoner innvirkning på okkupasjonsmaktens hell med å bruke prosjektet «Nasjonal arbeidsinnsats» til å bøte på egen arbeidskraftmangel. Tross de tyske okkupasjonsmyndighetenes motforestillinger fra sommeren 1944 valgte NS-myndighetene å videreføre «Nasjonal arbeidsinnsats» like inn i 1945. De norske tvangsarbeiderne i Norge under den andre verdenskrig er i det store og hele en glemt gruppe i norsk historieskrivning.