Halvor Solheim - Academia.edu (original) (raw)

Papers by Halvor Solheim

Norway spruce suffers from serious root and butt rot problems from sea level up to the timber lin... more Norway spruce suffers from serious root and butt rot problems from sea level up to the timber line in Norway. In this paper the most common fungi causing white rot is presented with special notes on gross characteristics of the rot. During the meeting we visited a stand near the timberline where logging was ongoing. Isolations were done from nearly hundred rotten logs and the results are presented.

15, 2013

”Klimavinnerne” var tittelen på en artikkelserie i Norsk Skogbruk i 2012 der det ble gitt eksempl... more ”Klimavinnerne” var tittelen på en artikkelserie i Norsk Skogbruk i 2012 der det ble gitt eksempler på sopper som ville kunne dra nytte av et varmere og våtere klima i Norge. Artiklene fokuserte på arter som opptrer som skadegjørere i skog. Problemene som disse soppene kan gi for det profesjonelle skogbruket, for hageeiere og den alminnelige turgåer, ble belyst. Forfatterne er alle forskere ved Norsk institutt for skog og landskap og har i en årrekke arbeidet med disse problemstillingene. De er Norges ledende innenfor dette fagfeltet. Seniorforsker Halvor Solheim tok initiativet til serien, og er seriens faglige redaktør. Vi er takknemlige for at Norsk Skogbruk trykket disse artiklene, og vi er også glad for at redaksjonen tillot oss å lage dette opptrykket som vi håper at mange vil ha nytte av

Proceedings of the 10th IUFRO Conference on Root and Butt Rot, 2002

Conclusion on the probability of spread .

I områder med tett hjortebestand har barkgnag i granplantinger blitt et lokalt omfattende problem... more I områder med tett hjortebestand har barkgnag i granplantinger blitt et lokalt omfattende problem. Geografisk sett sammenfaller dette i stor grad med skogreisingsstrøkene på Vestlandet. Problemet er i første rekke størst i hjortens overvintringsområder, og granbestand i hogstklasse tre og fire er spesielt utsatt. I sammenheng med en skogbruksmessig håndtering av barkgnag-problematikken har skogforvaltningen i lengre tid etterlyst kunnskap om effekten av hjorteskader. Totalt 88 grantrær fra to ulike bestand i Førde, Sogn og Fjordane ble felt og inngikk i undersøkelsen. Sårstørrelsene varierte fra 20 til 3460 cm2. Materialet ble inndelt i fire grupper ut fra sårskadens alder (Gruppe 1: 5 år, Gruppe 2: 6-7 år, Gruppe 3: 12-15 år, Gruppe 4: 16-20 år). Gjennomsnittlig høyde fra stubbeavskjær til øvre sårkant for de to bestandene var 105 og 135 cm. Sårets størrelse var nært relatert til den gjennomsnittlige årlige utbredelsen av misfarging uavhengig av alder og type mikroorganisme. Sårstørrelser tilsvarende 500 cm2 viste at årlig spredning av misfarging avtok fra 20 cm for de yngste sårene til 14 cm for de eldste. Hvor stor andel av treets omkrets som var skadd, viste seg å være av større betydning for utbredelse av misfarging enn sårets lengde. Videre hadde sårets kompleksitet og omkrets mindre betydning for misfargingens utbredelse enn det totale sårarealet. Mikroorganismer ble identifisert i alle trærne, og 95 % var infisert av to eller flere organismer. Fem sopparter ble identifisert. Øvrige mikroorganismer ble gruppert i slekter eller andre grupperinger. Bartrekreftsoppen (Nectria fuckeliana) var den hyppigst isolerte soppen, og ble funnet i 88 % av trærne. Av råtesoppene var favnvedsoppen (Cylindrobasdium evolvens) den vanligste og ble funnet i 56 % av trærne i materialet. Nest vanligst var toppråtesoppen (Stereum sanguinolentum) som ble isolert fra 27 % av trærne. Andre råtesopper ble bare funnet i fire trær. Den årlige spredningen av misfarging var størst hos trær hvor toppråtesoppen dominerte. Blant disse var gjennomsnittlig utbredelse per år henholdsvis 25 og 30 cm i trær med unge eller gamle sår. Denne råtespredningen, som er den raskeste som er funnet i norske undersøkelser, vil i de mest utsatte områdene kunne gi omfattende råte i den hogstmodne skogen. Trær uten infeksjon av verken toppråtesopp eller favnvedsopp hadde de gjennomsnittlig minste sårskadene. Fargeskadesopper ble isolert fra 76 % av trærne. Av identifiserte fargeskadesopper var Leptodontidium beauverioides svært vanlig og ble funnet i 66 % av trærne.publishedVersio

Råte påfører norske skogeiere og skogbruket årlige tap estimert til rundt 100 mill. NOK (Solheim ... more Råte påfører norske skogeiere og skogbruket årlige tap estimert til rundt 100 mill. NOK (Solheim og Stamnes, upubl.). Basert på den siste nasjonale råteundersøkelsen i granskog (Huse m.fl. 1994), var det mest råte i granas naturlige utbredelsesområde (Aust-Agder, Østlandet og Midt-Norge opp til Saltfjellet), hvor i gjennomsnitt nesten hvert fjerde tre var råteinfisert ved slutthogst. I enkelte granbestand kan

Plant Cell and Environment, Nov 21, 2019

Plants can form an immunological memory known as defense priming, whereby exposure to a priming s... more Plants can form an immunological memory known as defense priming, whereby exposure to a priming stimulus enables quicker or stronger response to subsequent attack by pests and pathogens. Such priming of inducible defenses provides increased protection and reduces allocation costs of defense. Defense priming has been widely studied for short-lived model plants such as Arabidopsis, but little is known about this phenomenon in long-lived plants like spruce. We compared the effects of pretreatment with sublethal fungal inoculations or application of the phytohormone methyl jasmonate (MeJA) on the resistance of 48-year-old Norway spruce (Picea abies) trees to mass attack by a tree-killing bark beetle beginning 35 days later. Bark beetles heavily infested and killed untreated trees but largely avoided fungus-inoculated trees and MeJA-treated trees. Quantification of defensive terpenes at the time of bark beetle attack showed fungal inoculation induced 91-fold higher terpene concentrations compared with untreated trees, whereas application of MeJA did not significantly increase terpenes. These results indicate that resistance in fungus-inoculated trees is a result of direct induction of defenses, whereas resistance in MeJA-treated trees is due to defense priming. This work extends our knowledge of defense priming from model plants to an ecologically important tree species.

4, Feb 1, 2017

I nordlige deler av Polen ble det tidlig på 1990-tallet registrert tiltagende visning i ask. Symp... more I nordlige deler av Polen ble det tidlig på 1990-tallet registrert tiltagende visning i ask. Symptomene var skudd-og grenavdøing, som lett kunne forveksles med vår-og vinterskader. Sjukdommen spredde seg snart til naboland, og allerede i 2002 var over 30 000 ha askeskog berørt i Litauen, tilsvarende 60 % av landets asketraer. Hvert år rapporteres det om økt utbredelse av sjukdommen i Europa, og nå er mesteparten av skogbestandene med ask (Fraxinus excelsior), som er den askearten som er mest følsom for infeksjoner, infisert.

Norway spruce suffers from serious root and butt rot problems from sea level up to the timber lin... more Norway spruce suffers from serious root and butt rot problems from sea level up to the timber line in Norway. In this paper the most common fungi causing white rot is presented with special notes on gross characteristics of the rot. During the meeting we visited a stand near the timberline where logging was ongoing. Isolations were done from nearly hundred rotten logs and the results are presented.

15, 2013

”Klimavinnerne” var tittelen på en artikkelserie i Norsk Skogbruk i 2012 der det ble gitt eksempl... more ”Klimavinnerne” var tittelen på en artikkelserie i Norsk Skogbruk i 2012 der det ble gitt eksempler på sopper som ville kunne dra nytte av et varmere og våtere klima i Norge. Artiklene fokuserte på arter som opptrer som skadegjørere i skog. Problemene som disse soppene kan gi for det profesjonelle skogbruket, for hageeiere og den alminnelige turgåer, ble belyst. Forfatterne er alle forskere ved Norsk institutt for skog og landskap og har i en årrekke arbeidet med disse problemstillingene. De er Norges ledende innenfor dette fagfeltet. Seniorforsker Halvor Solheim tok initiativet til serien, og er seriens faglige redaktør. Vi er takknemlige for at Norsk Skogbruk trykket disse artiklene, og vi er også glad for at redaksjonen tillot oss å lage dette opptrykket som vi håper at mange vil ha nytte av

Proceedings of the 10th IUFRO Conference on Root and Butt Rot, 2002

Conclusion on the probability of spread .

I områder med tett hjortebestand har barkgnag i granplantinger blitt et lokalt omfattende problem... more I områder med tett hjortebestand har barkgnag i granplantinger blitt et lokalt omfattende problem. Geografisk sett sammenfaller dette i stor grad med skogreisingsstrøkene på Vestlandet. Problemet er i første rekke størst i hjortens overvintringsområder, og granbestand i hogstklasse tre og fire er spesielt utsatt. I sammenheng med en skogbruksmessig håndtering av barkgnag-problematikken har skogforvaltningen i lengre tid etterlyst kunnskap om effekten av hjorteskader. Totalt 88 grantrær fra to ulike bestand i Førde, Sogn og Fjordane ble felt og inngikk i undersøkelsen. Sårstørrelsene varierte fra 20 til 3460 cm2. Materialet ble inndelt i fire grupper ut fra sårskadens alder (Gruppe 1: 5 år, Gruppe 2: 6-7 år, Gruppe 3: 12-15 år, Gruppe 4: 16-20 år). Gjennomsnittlig høyde fra stubbeavskjær til øvre sårkant for de to bestandene var 105 og 135 cm. Sårets størrelse var nært relatert til den gjennomsnittlige årlige utbredelsen av misfarging uavhengig av alder og type mikroorganisme. Sårstørrelser tilsvarende 500 cm2 viste at årlig spredning av misfarging avtok fra 20 cm for de yngste sårene til 14 cm for de eldste. Hvor stor andel av treets omkrets som var skadd, viste seg å være av større betydning for utbredelse av misfarging enn sårets lengde. Videre hadde sårets kompleksitet og omkrets mindre betydning for misfargingens utbredelse enn det totale sårarealet. Mikroorganismer ble identifisert i alle trærne, og 95 % var infisert av to eller flere organismer. Fem sopparter ble identifisert. Øvrige mikroorganismer ble gruppert i slekter eller andre grupperinger. Bartrekreftsoppen (Nectria fuckeliana) var den hyppigst isolerte soppen, og ble funnet i 88 % av trærne. Av råtesoppene var favnvedsoppen (Cylindrobasdium evolvens) den vanligste og ble funnet i 56 % av trærne i materialet. Nest vanligst var toppråtesoppen (Stereum sanguinolentum) som ble isolert fra 27 % av trærne. Andre råtesopper ble bare funnet i fire trær. Den årlige spredningen av misfarging var størst hos trær hvor toppråtesoppen dominerte. Blant disse var gjennomsnittlig utbredelse per år henholdsvis 25 og 30 cm i trær med unge eller gamle sår. Denne råtespredningen, som er den raskeste som er funnet i norske undersøkelser, vil i de mest utsatte områdene kunne gi omfattende råte i den hogstmodne skogen. Trær uten infeksjon av verken toppråtesopp eller favnvedsopp hadde de gjennomsnittlig minste sårskadene. Fargeskadesopper ble isolert fra 76 % av trærne. Av identifiserte fargeskadesopper var Leptodontidium beauverioides svært vanlig og ble funnet i 66 % av trærne.publishedVersio

Råte påfører norske skogeiere og skogbruket årlige tap estimert til rundt 100 mill. NOK (Solheim ... more Råte påfører norske skogeiere og skogbruket årlige tap estimert til rundt 100 mill. NOK (Solheim og Stamnes, upubl.). Basert på den siste nasjonale råteundersøkelsen i granskog (Huse m.fl. 1994), var det mest råte i granas naturlige utbredelsesområde (Aust-Agder, Østlandet og Midt-Norge opp til Saltfjellet), hvor i gjennomsnitt nesten hvert fjerde tre var råteinfisert ved slutthogst. I enkelte granbestand kan

Plant Cell and Environment, Nov 21, 2019

Plants can form an immunological memory known as defense priming, whereby exposure to a priming s... more Plants can form an immunological memory known as defense priming, whereby exposure to a priming stimulus enables quicker or stronger response to subsequent attack by pests and pathogens. Such priming of inducible defenses provides increased protection and reduces allocation costs of defense. Defense priming has been widely studied for short-lived model plants such as Arabidopsis, but little is known about this phenomenon in long-lived plants like spruce. We compared the effects of pretreatment with sublethal fungal inoculations or application of the phytohormone methyl jasmonate (MeJA) on the resistance of 48-year-old Norway spruce (Picea abies) trees to mass attack by a tree-killing bark beetle beginning 35 days later. Bark beetles heavily infested and killed untreated trees but largely avoided fungus-inoculated trees and MeJA-treated trees. Quantification of defensive terpenes at the time of bark beetle attack showed fungal inoculation induced 91-fold higher terpene concentrations compared with untreated trees, whereas application of MeJA did not significantly increase terpenes. These results indicate that resistance in fungus-inoculated trees is a result of direct induction of defenses, whereas resistance in MeJA-treated trees is due to defense priming. This work extends our knowledge of defense priming from model plants to an ecologically important tree species.

4, Feb 1, 2017

I nordlige deler av Polen ble det tidlig på 1990-tallet registrert tiltagende visning i ask. Symp... more I nordlige deler av Polen ble det tidlig på 1990-tallet registrert tiltagende visning i ask. Symptomene var skudd-og grenavdøing, som lett kunne forveksles med vår-og vinterskader. Sjukdommen spredde seg snart til naboland, og allerede i 2002 var over 30 000 ha askeskog berørt i Litauen, tilsvarende 60 % av landets asketraer. Hvert år rapporteres det om økt utbredelse av sjukdommen i Europa, og nå er mesteparten av skogbestandene med ask (Fraxinus excelsior), som er den askearten som er mest følsom for infeksjoner, infisert.