Gro Hylen - Academia.edu (original) (raw)

Papers by Gro Hylen

Rapporten følger i utgangspunktet samme konseptet som Stein Tomter har utviklet for tidligere rap... more Rapporten følger i utgangspunktet samme konseptet som Stein Tomter har utviklet for tidligere rapporter, spesielt Skog 2000. Hele staben ved Seksjon for landsskogtakseringen har gjort framstillingen av resultatene mulig med sin innsats i datafangsten, kvalitetssikring, bearbeiding og analyse av data og resultater. Rapporten er sammenstilt av overingeniør John Y. Larsson og forsker Gro Hylen. Rune Eriksen, Kåre Hobbelstad, Jan-Erik Ørnelund Nilsen og Anette Ludahl har lest gjennom manuskriptet og bidratt med verdifulle innspill. Miljøkapitlet er i hovedsak utarbeidet og forfattet av Jan-Erik Ørnelund Nilsen, Jogeir Stokland og Svein Ola Moum. Eva Solbjørg Flo Heggem har i samarbeid med Gro Hylen utarbeidet alle kartene. Anita Nordsveen og Karine Bogsti har bidratt med innspill til design og layout. Der ikke annet er angitt er fotograferingen utført av John Y. Larsson. Nøkkelord: Landsskogtaksering, skogforhold, skogressurser pReFaCe Norwegian Forest and Landscape Institute presents the fifth edition of "Statistics of Forest Conditions and Forest Resources in Norway». The National Forest Inventory has a countrywide grid of permanent plots that are surveyed over a 5-year period. The 8th inventory cycle was completed in 2004, and the 9th cycle started in 2005. This report is based on the results of the 8th national survey. The purpose of this publication is to provide information about the development in Norwegian forests. The data are presented using tables, figures and photographs in order to make the information more easily accessible. The results are presented for regions, and development over time for the most important parameters is visualized for the same regions. This publication is designed around the concepts used in earlier reports developed and edited by Dr. Stein Tomter, and especially Skog 2000. The entire staff at Section for National Forest Inventory has contributed to this report with data collection during fieldwork, quality control, data processing, and analysis of data and results.

Norsk institutt for skog og landskap utgir nå sjette utgave av ”Statistikk over skogforhold og –r... more Norsk institutt for skog og landskap utgir nå sjette utgave av ”Statistikk over skogforhold og –ressurser i Norge”. Landsskogtakseringen har et landsdekkende nett av permanente fl ater som registreres over en femårsperiode. Den 9. landsskogtaksering ble avsluttet i 2009, og den 10. landsskogtaksering startet opp i 2010. Denne rapporten baserer seg på resultater fra den 9. landsskogtakseringen....Statistics of forest conditions and resources in NorwaypublishedVersio

24, 2003

Trekronene til gran og furu ble tettere mens bjørka holdt seg på samme nivå som i 2002. Flere fur... more Trekronene til gran og furu ble tettere mens bjørka holdt seg på samme nivå som i 2002. Flere furu-og bjørketraer hadde frisk grønn farge, mens flere grantraer hadde mer enn 10 % misfarging i krona sammenlignet med året før. Eldre traer har lavere kronetetthet og mer misfarging enn yngre traer. Skader fra lauvspisende insekter var registrert på 36,6 % av bjørketraerne. Fjellskogen og skogen i Sør-og Nord-Trøndelag har lavere kronetetthet, større andel traer med misfarging og er generelt eldre sammenlignet med alle registrerte traer i hele landet. På skogoppsynets overvåkingsflater i produksjonsskog med gran, var det samlet sett en ubetydelig nedgang i kronetetthet siden året før, men mest nedgang på Sør og Østlandet Kronefargen i denne landsdelen ble også mest redusert Dødeligheten var omtrent som i tidligere år, med unntak av yngre furu (<60 år) hvor dødeligheten var større enn tidligere (0,6 %). Skogens helsetilstand, registrert ved kronetetthet, misfarging og avdøing, påvirkes i stor grad av klimatiske forhold, enten direkte som ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at det påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimatisk styrte soppangrep har hatt usedvanlig stort omfang de siste årene. Det er ikke funnet tegn som tyder på at langtransporterte luftforurensninger har ført til skader på skog. Overvåkingsprogram for skogskader (OPS) har vaert i drift siden 1986. Formålet er å overvåke skogens vitalitet, og vurdere betydningen av langtransporterte luftforurensninger. Overvåkingen omfatter registreringer på to omfattende og landsdekkende sett av overvåkingsflater, det vil si «landsrepresentative overvåkingsflater» og «skogoppsynets overvåkingsflater», på 13 intensivt overvåkede flater, samt deler av den nasjonale overvåkingen av langtransporterte luftforurensninger.

63, 2012

In 2010, an increase in crown density for all the assessed tree species, Norway spruce, Scots pin... more In 2010, an increase in crown density for all the assessed tree species, Norway spruce, Scots pine and birch, was observed. This was the third consecutive year that an increase in crown density has been observed for all monitored tree species. In contrast, discolouration increased in all assessed tree species, especially for birch. Few conifers with biotic or abiotic damage symptoms were observed, while more than 20 % of the birch trees had signs of damage, most of these caused by Epirrita spp or birch leaf rust. This report presents the results of the national survey of forest vitality conducted by the Norwegian Forest and Landscape Institute in 2010. The results are presented as descriptive statistics for parameters of crown conditions, such as crown density, crown colour and biotic and abiotic damage for Norway spruce, Scots pine and birch. 9730 trees were assessed in total in 2010, hereof 4412 spruce trees, 2967 pine trees and 2351 birches, located on 1711 plots that are distributed throughout the forested area of Norway. Average crown density in 2010 was 85.7 % for Norway spruce, 85.3 % for Scots pine, and 79.4 % for birch. This represents an increase in crown density of 1.1, 0.4 and 1.4 %-points for Norway spruce, Scots pine and birch, respectively, compared to the year before. Crown density of pine and spruce had declined gradually from 1989 to 1997/98, increased in the period 1998-2004, and decreased again after 2004. This year's results show for the third consecutive time since 2007 an increase in crown density for all monitored tree species. Crown density of birch had had a positive development from 1994-2001, and a decrease in crown density thereafter until 2007. In spite of the increase from 2008 till 2010, birch still has low crown density. The proportion of trees with full crown density was 58 % for Norway spruce, 40.7 % for Scots pine and 29.7 % for birch. This represents an increase for spruce and birch, while the proportion of pine trees with full crowns remained more or less unchanged compared to the previous year. Older trees (>60 years) tend to have a lower crown density than younger trees (<60 years). This is particularly true for Norway spruce where the older trees have approx. 20 % lower crown density than the younger ones. Crown density increased in both age classes for all monitored tree species in 2010. The percentage of Norway spruce with fresh green coloured crowns was 79.6 % in 2010, which is a decrease of 1.2 %-points compared to the year before. The proportion of pine trees with fresh green colour decreased with 1.5 %-points to 85 % in 2010. Birch had the largest decrease in the proportion of trees with fresh green colour with 8.2 %-points to 78.1 % in 2010. Vitality classes are a combination of defoliation and discolouration. Vitality increased for all tree species from 2009-2010, although the proportion of severely damaged pine and birch trees increased. 57.9 % of the spruce trees and 40.6 % of the pine trees were classified as "not damaged", an increase from the year before of 3.3 and 0.3 %-points, respectively. 5.2 % of the spruce trees and 1.2 % of the pine trees were "severely damaged". Conifer trees older than 60 years had considerably more damage than trees younger than 60.In spite of an increase of 3.5 %-points, still only 29.5 % of all birch trees were classified as "not damaged", while 5.6 % were "severely damaged". Thus, birch still has more damage in terms of defoliation and discolouration than the conifers, even if most of the damaged birches fell into the vitality class "slightly damaged". The difference between younger and older birch trees with damage is less pronounced than for the conifers. Only 2 % of the spruces and 4 % of the pines had symptoms of known biotic or abiotic damage in 2010. Only few spruce trees were damaged by fungi or insects, while 1.2 % were damaged by abiotic factors. 1.1 % of the pine trees showed signs of insect damage, 0.6 % of fungal damage and 1.4 % of abiotic damage. For birch, insect damage decreased notably, while fungal damage increased compared to the previous years. In 2010, 9.4 % of the birches were attacked by Epirrita spp. or other insects, 9.5 % were damaged by birch leaf rust and 3 % by abiotic factors. In addition to harvested trees, 43 trees had died of natural causes since the last survey.

55, 2003

In 2001 the naturally regenerated areas were relatively stabile in relation to the previous years... more In 2001 the naturally regenerated areas were relatively stabile in relation to the previous years. The clear-cut area are also at the same level as in 2001.

80, Oct 1, 2021

Forest health, long-range transboundary air pollution, forest monitoring, ICP Forests, birch moth... more Forest health, long-range transboundary air pollution, forest monitoring, ICP Forests, birch moths, Ips typographus, pheromone traps, Diplodia sapinea, Dutch elm disease, ash dieback, forest damage Forest health SAMMENDRAG: Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og vaerforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i naer framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2020 og trender over tid. I den landsrepresentative skogovervåkingen har kronetettheten hos gran og furu holdt seg stabil i 2020 sammenlignet med tidligere år. Det ble registrert lite misfarging hos bartraerne. Skadenivået hos både bartraer, bjørk og andre løvtraer var lavere enn i 2019. Abiotiske faktorer med snø, vind og tørke som de viktigste årsakene dominerte skadebildet hos alle treslag. Kjemiske analyser av luft og nedbør i den intensive skogovervåkingen viser at det fortsatt er høyest verdier av antropogene svovel-og nitrogenforbindelser på den sørligste overvåkingsflata i Birkenes grunnet langtransportert forurensing. Den høyeste konsentrasjonen av nitrogendioksid i luft ble målt på stasjonen i Hurdal i 2020, noe som skyldes utslipp fra veitrafikken i regionen. Det var lave nivåer av bakkenaert ozon i Norge i 2020 og ingen overskridelser av UNECEs grenseverdi på 5000 ppb-timer for skog. Vegetasjonsanalysene fra Hurdal har påvist en endring i bunnvegetasjonens artssammensetning grunnet økt lystilgang og mye barnålstrø. Både hogst utenfor overvåkingsflata og flere skrantende, råteangrepne og døde grantraer i flata har bidratt til økt lystilgang og til større strømengde på bakken. Mange grantraer på flata i Hurdal er sterkt preget av råte med lav kronetetthet og mye misfarging. Flere traer på flata har dødd de seinere årene som følge av råteskader, ofte i kombinasjon med andre faktorer som vindfelling og skader etter tørken i 2018 med påfølgende barkbilleangrep. Overvåking av bjørkemålere har vist at fjellbjørkeskogen både i Nord-Norge og fjellregionene i sørlige halvdel av landet har vaert utsatt for betydelige utbrudd av bjørkemålere i løpet av perioden 2012-2018. Overvåkingsdata fra 2019 og 2020 tyder imidlertid på at målerbestandene nå er lave eller i sterk tilbakegang i det meste av landet. I Troms har målerbestandene allerede nådd et bunnpunkt, og bestandene er nedadgående også i fjellet i Sør-Norge. Vi forventer derfor at skogen i mesteparten av Norge vil bli mindre utsatt for angrep av bjørkemålere de neste par årene. De fleste fylkene hadde en økning i fangstverdiene i barkbilleovervåkingen i 2020-sesongen. Alle fangstverdiene var imidlertid under 10 000 biller per felle, mens de høyeste verdiene ved slutten av utbruddet på 1970-tallet var rundt 25 000 biller per felle. Fylkene rundt Oslofjorden hadde noen lokale tilfeller av tørke-og barkbilleskader. Det ble ikke funnet noen tydelig økning av fellefangstene i tiden for en annen generasjon, men modellberegninger viser at stor granbarkbille har nok døgngrader til å gjennomføre to generasjoner før overvintring. I august 2020 ble soppen Diplodia sapinea funnet på sterkt skadet vrifuru i Ås kommune. Tidligere har det blitt gjort noen få funn av soppen på andre bartrearter i det samme området. D. sapinea er vanlig i varmere strøk på flere kontinenter, spesielt på furuarter. De pågående klimaendringene har trolig bidratt til at soppen har kunnet spre og etablere seg mot nord, men vi kan heller ikke utelukke innførsel av soppen via plantemateriale til bruk i grøntanlegg eller skog. D. sapinea er trolig bare i etableringsfasen i Norge, og har til dags dato gjort liten skade på våre stedegne bartraer. Almesyke var spredt rundt Oslofjorden fra Fredrikstad i øst til Grenland i vest i 2008. Den var etablert på Romerike, på Ringerike og i Eiker. En ti-års tid deretter hadde den spredt seg videre mot svenskegrensen, flere steder i Indre Østfold og mer både på Romerike, Ringerike, i Eiker og innover i Vestfold. Under befaringer i Arendal i 2020 fant vi almetraer med typiske symptomer på almesyke og isolerte den aggressive formen av almesykesoppen. Vi fant også flere angrepne almetraer på en eiendom i Risør kommune. Funnene kan tyde på at en ny spredningsbølge er på gang. Mulige årsaker kan vaere frakt av smittet materialet fra steder hvor almesyke allerede er etablert, eller at andre arter av almesplintborer, som sprer soppsporene, har kommet til Norge. Askeskuddsyke har spredt seg gjennom det aller meste av askas naturlige utbredelsesområde i Norge, og svaert mange traer har blitt syke og dødd. På våre overvåkingsflater på Sør-og Østlandet var mellom 60 og 90 % av traerne døde i 2020, og det var få helt friske asketraer igjen. På over-våkingsflatene på Vestlandet var mellom 15 % (den nordligste flata) og 74 % (den sørligste flata) av traerne døde. Andre spesielle skogskader i 2020 ble dominert av snø-og stormskader som til sammen utgjorde nesten tre fjerdedeler av alle innrapporterte skader på www.skogskader.no. Ospeskrantinga i Troms og Finnmark er så omfattende at den truer med å desimere ospa i nord. Vi har et pågående arbeid med å foreta flere systematiske befaringer og innsamlinger av plantemateriale med påfølgende isoleringer, testing for patogenitet og analyse av bakterier. SUMMARY Forest health is to a large extent affected by climate and weather conditions, either directly by e.g. drought, frost and wind, or indirectly when climate influences the occurrence and abundance of pests and diseases. Climate change and the expected increase in abiotic damage are challenging the future management of forest resources. The same is true for invasive damage agents, both species which are already established and species which can possibly migrate to Norway in the future. This report presents results from the Norwegian forest damage monitoring in 2020 and trends over time. Crown condition assessments on the national large-scale Level I plots showed stable and low defoliation levels and little discolouration for Norway spruce and Scots pine. The number of recorded damage symptoms was lower than in 2019 for all monitored tree species. Abiotic factors such as snow, wind and drought were the prevailing causes of damage to all tree species. Chemical analyses of air and precipitation at our intensive Level II sites showed higher levels in deposition of anthropogenic sulphur-and inorganic nitrogen-containing compounds at Birkenes than at our other Level II sites due to long-range transported air pollution. The highest concentration of nitrogen dioxide in air, however, was measured at Hurdal due to regional road traffic. The level of tropospheric ozone in Norway was low in 2020, and UNECE's "critical value" of 5000 ppb-hours for forests was not exceeded. Vegetation analyses showed that a shift in species composition of the ground vegetation has taken place at the Hurdal site triggered by both increased light intensity due to fellings and increased litterfall from rot-infested dying and dead spruce trees. Many spruce trees in the Hurdal plot are impacted by root rot resulting in a high degree of defoliation and discolouration. As a consequence, several trees have died in the past years, often in combination with other factors such as windthrow and damage induced by the drought in 2018. Monitoring of birch moths has shown that extensive outbreaks of birch moths have taken place in the birch forests in northern Norway and in mountainous areas in southern Norway in the years 2012-2018. Results from the monitoring in 2019 and 2020 showed, however, that the birch moth populations are declining in the whole country. In Troms County birch moth populations have already reached the bottom, and populations in southern Norway are also declining. We therefore expect less damage from birch moths in most areas in Norway in the years to come. Results from the Norwegian spruce bark beetle monitoring showed an increase in Ips typographus populations in most counties in 2020. However, the number of trapped beetles per pheromone trap did not exceed 10 000 anywhere, while the number of beetles per trap was around 25 000 during the outbreak in the 1970s. Some damage due to drought and bark beetles was observed around the Oslo fjord. Modelling based on temperature sums indicates that two generations of bark beetles might be possible. Diplodia sapinea was found on severely damaged Pinus contorta var. latifolia in Ås municipality in 2020. The fungus had previously been found on other conifer species in the same area. D. sapinea is common on pines in regions with a warmer climate. Climate change has possibly enabled the fungus to spread and establish itself further north, however, spread by imported plant material cannot be ruled out either. D. sapinea is most likely in the phase of colonisation in Norway and has so far not caused much damage to our native conifers. Dutch elm disease had spread around the Oslo fjord in 2008. In the following decade it spread further to the north, east and west. During a field survey in 2020 in the municipalities of Arendal and Risør in southern Norway, we found several elm trees with typical symptoms of the disease and isolated the aggressive form of the fungus from samples. Our findings may indicate that the disease is spreading again in Norway, possibly caused by either import of infected plant material or the introduction of new elm bark beetle species, the vector of the disease, to Norway. Ash dieback has spread through most of the distribution range of common ash in Norway, and many trees have been affected and died. In our five monitoring plots in southeastern Norway, 60-90% of all ash trees were dead in 2020, and only...

Measurements of heights at ages 2, 4 and 7 years and of flushing, early shoot elongation and lamm... more Measurements of heights at ages 2, 4 and 7 years and of flushing, early shoot elongation and lammas growth at age 7 years were made in nurseries and in a short-term trial with seedlings from provenances and open pollinated families of Picea abies. Fifteen of the provenances and 45 of the families were planted in a long-term field trial. At age 29 years from seed, basic wood density and its components: earlywood and latewood density and latewood percentage from increment cores were measured by X-ray analysis. The trees of the northern provenances, which were the shortest ones, had the earliest growth start and the lowest proportion of trees with lammas growth, and had also the highest wood density and proportion of latewood. Moderate to strong negative relationships were found between the wood density traits and early height growth and growth rhythm traits, suggesting that the latter ones could be good predictors of provenance differences in wood density. For the families, much weake...

I denne rapporten gis en oversikt over skogressursene i Innlandet basert på Landsskogtakseringens... more I denne rapporten gis en oversikt over skogressursene i Innlandet basert på Landsskogtakseringens takseringer av permanente prøveflater i fylket i perioden 2015-2019 (referanseår 2017), og utviklingstrekk for skogressursene i fylket siste 10 år (2007-2017). Etter ønske fra oppdragsgiver har vi også utarbeidet oversikter over skogressursene i vernskog, omfanget av hogst i yngre skog (her definert som avvirkning i hogstklasse 4 eller yngre), og beregnet hvor stor produksjonsøkning (årlig middeltilvekst) en kan forvente ved treslagskifte på lauvtredominerte arealer i fjellskogen. Videre er det beregnet hvor mye areal i hogstklasse 2 som har behov for ungskogpleie. I siste del av rapporten presenteres prognoser for balansekvantum med ulike forutsetninger med hensyn på tellende areal (basert på driftskostnad), skogkulturinnsats og nedre alder ved sluttavvirkning. I de fleste prognosene har vi forutsatt at inntil 25 prosent av hogstuttaket (volum) fra sluttavvirkning av gran tas ut i hogs...

We demonstrate that the compact, thick disc formed in a tidal disruption event may be unstable to... more We demonstrate that the compact, thick disc formed in a tidal disruption event may be unstable to non-axisymmetric perturbations in the form of the Papaloizou-Pringle instability. We show this can lead to rapid redistribution of angular momentum that can be parameterised in terms of an effective Shakura-Sunyaev α parameter. For remnants that have initially weak magnetic fields, this may be responsible for driving mass accretion prior to the onset of the magneto-rotational instability. For tidal disruptions around a 10 6 M black hole, the measured accretion rate is super-Eddington but is not sustainable over many orbits. We thus identify a method by which the torus formed in tidal disruption event may be significantly accreted before the magneto-rotational instability is established.

Background: Bridelia scandens Wild. (Euphorbiaceae) leaves are widely used to cure asthma, bronch... more Background: Bridelia scandens Wild. (Euphorbiaceae) leaves are widely used to cure asthma, bronchitis pleurisy, exudation, sores in mouth and genital cancers. Objective: To evaluate antibacterial activity of the leaf calli methanol extract (LCME). Materials and Methods: Mass production of leaf calli was established on MS medium supplemented with 0.5 mg/L BAP and 0.5 mg/L 2, 4-D. Methanol extract of the dried calli was subjected to HR-LCMS analysis, antibacterial screening of the extract was carried out against human pathogenic clinical isolates. Molecular docking study of HR-LCMS identified compounds was performed by docking with bacterial enzyme DNA gyrase. Results: HR-LCMS analysis of LCME shows that the compounds azaperone bifonazole, fusidic acid, lasalocid and quinine as the major constituents. The antibacterial screening of LCME against clinical pathogens showed significant bactericidal activity against the strains Staphylococcus aureus (17.67±0.88 mm.d.), Streptococcus pneumonia (13.67±0.33), Pseudomonas aeruginosa (16.33±0.67), Salmonella typhi (17.67±0.33), and Vibrio cholera (15.33±0.33) as compared to the standard drug ciprofloxacin. The molecular docking of lasalocid against the bacterial enzyme DNA gyrase exhibited good binding affinity of-4.9 kcal/mol, good drug likeness (2.5589), 2 hydrogen bonds and hydrophobic interaction with 7 amino acid residues, so that lasalocid processes good inhibitor as compared to other 4 compounds. Conclusion: LCME of Bridelia scandens showed significant antibacterial activity against Staphylococcus aureus and Salmonella typhi. Lasalocid is the major phytocomponent of LCME which exhibited good inhibitory activity against bacterial enzyme DNA gyrase. This investigation supported traditional claim of LCME as potential antibacterial drug.

Rapporten følger i utgangspunktet samme konseptet som Stein Tomter har utviklet for tidligere rap... more Rapporten følger i utgangspunktet samme konseptet som Stein Tomter har utviklet for tidligere rapporter, spesielt Skog 2000. Hele staben ved Seksjon for landsskogtakseringen har gjort framstillingen av resultatene mulig med sin innsats i datafangsten, kvalitetssikring, bearbeiding og analyse av data og resultater. Rapporten er sammenstilt av overingeniør John Y. Larsson og forsker Gro Hylen. Rune Eriksen, Kåre Hobbelstad, Jan-Erik Ørnelund Nilsen og Anette Ludahl har lest gjennom manuskriptet og bidratt med verdifulle innspill. Miljøkapitlet er i hovedsak utarbeidet og forfattet av Jan-Erik Ørnelund Nilsen, Jogeir Stokland og Svein Ola Moum. Eva Solbjørg Flo Heggem har i samarbeid med Gro Hylen utarbeidet alle kartene. Anita Nordsveen og Karine Bogsti har bidratt med innspill til design og layout. Der ikke annet er angitt er fotograferingen utført av John Y. Larsson. Nøkkelord: Landsskogtaksering, skogforhold, skogressurser pReFaCe Norwegian Forest and Landscape Institute presents the fifth edition of "Statistics of Forest Conditions and Forest Resources in Norway». The National Forest Inventory has a countrywide grid of permanent plots that are surveyed over a 5-year period. The 8th inventory cycle was completed in 2004, and the 9th cycle started in 2005. This report is based on the results of the 8th national survey. The purpose of this publication is to provide information about the development in Norwegian forests. The data are presented using tables, figures and photographs in order to make the information more easily accessible. The results are presented for regions, and development over time for the most important parameters is visualized for the same regions. This publication is designed around the concepts used in earlier reports developed and edited by Dr. Stein Tomter, and especially Skog 2000. The entire staff at Section for National Forest Inventory has contributed to this report with data collection during fieldwork, quality control, data processing, and analysis of data and results.

Norsk institutt for skog og landskap utgir nå sjette utgave av ”Statistikk over skogforhold og –r... more Norsk institutt for skog og landskap utgir nå sjette utgave av ”Statistikk over skogforhold og –ressurser i Norge”. Landsskogtakseringen har et landsdekkende nett av permanente fl ater som registreres over en femårsperiode. Den 9. landsskogtaksering ble avsluttet i 2009, og den 10. landsskogtaksering startet opp i 2010. Denne rapporten baserer seg på resultater fra den 9. landsskogtakseringen....Statistics of forest conditions and resources in NorwaypublishedVersio

24, 2003

Trekronene til gran og furu ble tettere mens bjørka holdt seg på samme nivå som i 2002. Flere fur... more Trekronene til gran og furu ble tettere mens bjørka holdt seg på samme nivå som i 2002. Flere furu-og bjørketraer hadde frisk grønn farge, mens flere grantraer hadde mer enn 10 % misfarging i krona sammenlignet med året før. Eldre traer har lavere kronetetthet og mer misfarging enn yngre traer. Skader fra lauvspisende insekter var registrert på 36,6 % av bjørketraerne. Fjellskogen og skogen i Sør-og Nord-Trøndelag har lavere kronetetthet, større andel traer med misfarging og er generelt eldre sammenlignet med alle registrerte traer i hele landet. På skogoppsynets overvåkingsflater i produksjonsskog med gran, var det samlet sett en ubetydelig nedgang i kronetetthet siden året før, men mest nedgang på Sør og Østlandet Kronefargen i denne landsdelen ble også mest redusert Dødeligheten var omtrent som i tidligere år, med unntak av yngre furu (<60 år) hvor dødeligheten var større enn tidligere (0,6 %). Skogens helsetilstand, registrert ved kronetetthet, misfarging og avdøing, påvirkes i stor grad av klimatiske forhold, enten direkte som ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at det påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimatisk styrte soppangrep har hatt usedvanlig stort omfang de siste årene. Det er ikke funnet tegn som tyder på at langtransporterte luftforurensninger har ført til skader på skog. Overvåkingsprogram for skogskader (OPS) har vaert i drift siden 1986. Formålet er å overvåke skogens vitalitet, og vurdere betydningen av langtransporterte luftforurensninger. Overvåkingen omfatter registreringer på to omfattende og landsdekkende sett av overvåkingsflater, det vil si «landsrepresentative overvåkingsflater» og «skogoppsynets overvåkingsflater», på 13 intensivt overvåkede flater, samt deler av den nasjonale overvåkingen av langtransporterte luftforurensninger.

63, 2012

In 2010, an increase in crown density for all the assessed tree species, Norway spruce, Scots pin... more In 2010, an increase in crown density for all the assessed tree species, Norway spruce, Scots pine and birch, was observed. This was the third consecutive year that an increase in crown density has been observed for all monitored tree species. In contrast, discolouration increased in all assessed tree species, especially for birch. Few conifers with biotic or abiotic damage symptoms were observed, while more than 20 % of the birch trees had signs of damage, most of these caused by Epirrita spp or birch leaf rust. This report presents the results of the national survey of forest vitality conducted by the Norwegian Forest and Landscape Institute in 2010. The results are presented as descriptive statistics for parameters of crown conditions, such as crown density, crown colour and biotic and abiotic damage for Norway spruce, Scots pine and birch. 9730 trees were assessed in total in 2010, hereof 4412 spruce trees, 2967 pine trees and 2351 birches, located on 1711 plots that are distributed throughout the forested area of Norway. Average crown density in 2010 was 85.7 % for Norway spruce, 85.3 % for Scots pine, and 79.4 % for birch. This represents an increase in crown density of 1.1, 0.4 and 1.4 %-points for Norway spruce, Scots pine and birch, respectively, compared to the year before. Crown density of pine and spruce had declined gradually from 1989 to 1997/98, increased in the period 1998-2004, and decreased again after 2004. This year's results show for the third consecutive time since 2007 an increase in crown density for all monitored tree species. Crown density of birch had had a positive development from 1994-2001, and a decrease in crown density thereafter until 2007. In spite of the increase from 2008 till 2010, birch still has low crown density. The proportion of trees with full crown density was 58 % for Norway spruce, 40.7 % for Scots pine and 29.7 % for birch. This represents an increase for spruce and birch, while the proportion of pine trees with full crowns remained more or less unchanged compared to the previous year. Older trees (>60 years) tend to have a lower crown density than younger trees (<60 years). This is particularly true for Norway spruce where the older trees have approx. 20 % lower crown density than the younger ones. Crown density increased in both age classes for all monitored tree species in 2010. The percentage of Norway spruce with fresh green coloured crowns was 79.6 % in 2010, which is a decrease of 1.2 %-points compared to the year before. The proportion of pine trees with fresh green colour decreased with 1.5 %-points to 85 % in 2010. Birch had the largest decrease in the proportion of trees with fresh green colour with 8.2 %-points to 78.1 % in 2010. Vitality classes are a combination of defoliation and discolouration. Vitality increased for all tree species from 2009-2010, although the proportion of severely damaged pine and birch trees increased. 57.9 % of the spruce trees and 40.6 % of the pine trees were classified as "not damaged", an increase from the year before of 3.3 and 0.3 %-points, respectively. 5.2 % of the spruce trees and 1.2 % of the pine trees were "severely damaged". Conifer trees older than 60 years had considerably more damage than trees younger than 60.In spite of an increase of 3.5 %-points, still only 29.5 % of all birch trees were classified as "not damaged", while 5.6 % were "severely damaged". Thus, birch still has more damage in terms of defoliation and discolouration than the conifers, even if most of the damaged birches fell into the vitality class "slightly damaged". The difference between younger and older birch trees with damage is less pronounced than for the conifers. Only 2 % of the spruces and 4 % of the pines had symptoms of known biotic or abiotic damage in 2010. Only few spruce trees were damaged by fungi or insects, while 1.2 % were damaged by abiotic factors. 1.1 % of the pine trees showed signs of insect damage, 0.6 % of fungal damage and 1.4 % of abiotic damage. For birch, insect damage decreased notably, while fungal damage increased compared to the previous years. In 2010, 9.4 % of the birches were attacked by Epirrita spp. or other insects, 9.5 % were damaged by birch leaf rust and 3 % by abiotic factors. In addition to harvested trees, 43 trees had died of natural causes since the last survey.

55, 2003

In 2001 the naturally regenerated areas were relatively stabile in relation to the previous years... more In 2001 the naturally regenerated areas were relatively stabile in relation to the previous years. The clear-cut area are also at the same level as in 2001.

80, Oct 1, 2021

Forest health, long-range transboundary air pollution, forest monitoring, ICP Forests, birch moth... more Forest health, long-range transboundary air pollution, forest monitoring, ICP Forests, birch moths, Ips typographus, pheromone traps, Diplodia sapinea, Dutch elm disease, ash dieback, forest damage Forest health SAMMENDRAG: Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og vaerforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i naer framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2020 og trender over tid. I den landsrepresentative skogovervåkingen har kronetettheten hos gran og furu holdt seg stabil i 2020 sammenlignet med tidligere år. Det ble registrert lite misfarging hos bartraerne. Skadenivået hos både bartraer, bjørk og andre løvtraer var lavere enn i 2019. Abiotiske faktorer med snø, vind og tørke som de viktigste årsakene dominerte skadebildet hos alle treslag. Kjemiske analyser av luft og nedbør i den intensive skogovervåkingen viser at det fortsatt er høyest verdier av antropogene svovel-og nitrogenforbindelser på den sørligste overvåkingsflata i Birkenes grunnet langtransportert forurensing. Den høyeste konsentrasjonen av nitrogendioksid i luft ble målt på stasjonen i Hurdal i 2020, noe som skyldes utslipp fra veitrafikken i regionen. Det var lave nivåer av bakkenaert ozon i Norge i 2020 og ingen overskridelser av UNECEs grenseverdi på 5000 ppb-timer for skog. Vegetasjonsanalysene fra Hurdal har påvist en endring i bunnvegetasjonens artssammensetning grunnet økt lystilgang og mye barnålstrø. Både hogst utenfor overvåkingsflata og flere skrantende, råteangrepne og døde grantraer i flata har bidratt til økt lystilgang og til større strømengde på bakken. Mange grantraer på flata i Hurdal er sterkt preget av råte med lav kronetetthet og mye misfarging. Flere traer på flata har dødd de seinere årene som følge av råteskader, ofte i kombinasjon med andre faktorer som vindfelling og skader etter tørken i 2018 med påfølgende barkbilleangrep. Overvåking av bjørkemålere har vist at fjellbjørkeskogen både i Nord-Norge og fjellregionene i sørlige halvdel av landet har vaert utsatt for betydelige utbrudd av bjørkemålere i løpet av perioden 2012-2018. Overvåkingsdata fra 2019 og 2020 tyder imidlertid på at målerbestandene nå er lave eller i sterk tilbakegang i det meste av landet. I Troms har målerbestandene allerede nådd et bunnpunkt, og bestandene er nedadgående også i fjellet i Sør-Norge. Vi forventer derfor at skogen i mesteparten av Norge vil bli mindre utsatt for angrep av bjørkemålere de neste par årene. De fleste fylkene hadde en økning i fangstverdiene i barkbilleovervåkingen i 2020-sesongen. Alle fangstverdiene var imidlertid under 10 000 biller per felle, mens de høyeste verdiene ved slutten av utbruddet på 1970-tallet var rundt 25 000 biller per felle. Fylkene rundt Oslofjorden hadde noen lokale tilfeller av tørke-og barkbilleskader. Det ble ikke funnet noen tydelig økning av fellefangstene i tiden for en annen generasjon, men modellberegninger viser at stor granbarkbille har nok døgngrader til å gjennomføre to generasjoner før overvintring. I august 2020 ble soppen Diplodia sapinea funnet på sterkt skadet vrifuru i Ås kommune. Tidligere har det blitt gjort noen få funn av soppen på andre bartrearter i det samme området. D. sapinea er vanlig i varmere strøk på flere kontinenter, spesielt på furuarter. De pågående klimaendringene har trolig bidratt til at soppen har kunnet spre og etablere seg mot nord, men vi kan heller ikke utelukke innførsel av soppen via plantemateriale til bruk i grøntanlegg eller skog. D. sapinea er trolig bare i etableringsfasen i Norge, og har til dags dato gjort liten skade på våre stedegne bartraer. Almesyke var spredt rundt Oslofjorden fra Fredrikstad i øst til Grenland i vest i 2008. Den var etablert på Romerike, på Ringerike og i Eiker. En ti-års tid deretter hadde den spredt seg videre mot svenskegrensen, flere steder i Indre Østfold og mer både på Romerike, Ringerike, i Eiker og innover i Vestfold. Under befaringer i Arendal i 2020 fant vi almetraer med typiske symptomer på almesyke og isolerte den aggressive formen av almesykesoppen. Vi fant også flere angrepne almetraer på en eiendom i Risør kommune. Funnene kan tyde på at en ny spredningsbølge er på gang. Mulige årsaker kan vaere frakt av smittet materialet fra steder hvor almesyke allerede er etablert, eller at andre arter av almesplintborer, som sprer soppsporene, har kommet til Norge. Askeskuddsyke har spredt seg gjennom det aller meste av askas naturlige utbredelsesområde i Norge, og svaert mange traer har blitt syke og dødd. På våre overvåkingsflater på Sør-og Østlandet var mellom 60 og 90 % av traerne døde i 2020, og det var få helt friske asketraer igjen. På over-våkingsflatene på Vestlandet var mellom 15 % (den nordligste flata) og 74 % (den sørligste flata) av traerne døde. Andre spesielle skogskader i 2020 ble dominert av snø-og stormskader som til sammen utgjorde nesten tre fjerdedeler av alle innrapporterte skader på www.skogskader.no. Ospeskrantinga i Troms og Finnmark er så omfattende at den truer med å desimere ospa i nord. Vi har et pågående arbeid med å foreta flere systematiske befaringer og innsamlinger av plantemateriale med påfølgende isoleringer, testing for patogenitet og analyse av bakterier. SUMMARY Forest health is to a large extent affected by climate and weather conditions, either directly by e.g. drought, frost and wind, or indirectly when climate influences the occurrence and abundance of pests and diseases. Climate change and the expected increase in abiotic damage are challenging the future management of forest resources. The same is true for invasive damage agents, both species which are already established and species which can possibly migrate to Norway in the future. This report presents results from the Norwegian forest damage monitoring in 2020 and trends over time. Crown condition assessments on the national large-scale Level I plots showed stable and low defoliation levels and little discolouration for Norway spruce and Scots pine. The number of recorded damage symptoms was lower than in 2019 for all monitored tree species. Abiotic factors such as snow, wind and drought were the prevailing causes of damage to all tree species. Chemical analyses of air and precipitation at our intensive Level II sites showed higher levels in deposition of anthropogenic sulphur-and inorganic nitrogen-containing compounds at Birkenes than at our other Level II sites due to long-range transported air pollution. The highest concentration of nitrogen dioxide in air, however, was measured at Hurdal due to regional road traffic. The level of tropospheric ozone in Norway was low in 2020, and UNECE's "critical value" of 5000 ppb-hours for forests was not exceeded. Vegetation analyses showed that a shift in species composition of the ground vegetation has taken place at the Hurdal site triggered by both increased light intensity due to fellings and increased litterfall from rot-infested dying and dead spruce trees. Many spruce trees in the Hurdal plot are impacted by root rot resulting in a high degree of defoliation and discolouration. As a consequence, several trees have died in the past years, often in combination with other factors such as windthrow and damage induced by the drought in 2018. Monitoring of birch moths has shown that extensive outbreaks of birch moths have taken place in the birch forests in northern Norway and in mountainous areas in southern Norway in the years 2012-2018. Results from the monitoring in 2019 and 2020 showed, however, that the birch moth populations are declining in the whole country. In Troms County birch moth populations have already reached the bottom, and populations in southern Norway are also declining. We therefore expect less damage from birch moths in most areas in Norway in the years to come. Results from the Norwegian spruce bark beetle monitoring showed an increase in Ips typographus populations in most counties in 2020. However, the number of trapped beetles per pheromone trap did not exceed 10 000 anywhere, while the number of beetles per trap was around 25 000 during the outbreak in the 1970s. Some damage due to drought and bark beetles was observed around the Oslo fjord. Modelling based on temperature sums indicates that two generations of bark beetles might be possible. Diplodia sapinea was found on severely damaged Pinus contorta var. latifolia in Ås municipality in 2020. The fungus had previously been found on other conifer species in the same area. D. sapinea is common on pines in regions with a warmer climate. Climate change has possibly enabled the fungus to spread and establish itself further north, however, spread by imported plant material cannot be ruled out either. D. sapinea is most likely in the phase of colonisation in Norway and has so far not caused much damage to our native conifers. Dutch elm disease had spread around the Oslo fjord in 2008. In the following decade it spread further to the north, east and west. During a field survey in 2020 in the municipalities of Arendal and Risør in southern Norway, we found several elm trees with typical symptoms of the disease and isolated the aggressive form of the fungus from samples. Our findings may indicate that the disease is spreading again in Norway, possibly caused by either import of infected plant material or the introduction of new elm bark beetle species, the vector of the disease, to Norway. Ash dieback has spread through most of the distribution range of common ash in Norway, and many trees have been affected and died. In our five monitoring plots in southeastern Norway, 60-90% of all ash trees were dead in 2020, and only...

Measurements of heights at ages 2, 4 and 7 years and of flushing, early shoot elongation and lamm... more Measurements of heights at ages 2, 4 and 7 years and of flushing, early shoot elongation and lammas growth at age 7 years were made in nurseries and in a short-term trial with seedlings from provenances and open pollinated families of Picea abies. Fifteen of the provenances and 45 of the families were planted in a long-term field trial. At age 29 years from seed, basic wood density and its components: earlywood and latewood density and latewood percentage from increment cores were measured by X-ray analysis. The trees of the northern provenances, which were the shortest ones, had the earliest growth start and the lowest proportion of trees with lammas growth, and had also the highest wood density and proportion of latewood. Moderate to strong negative relationships were found between the wood density traits and early height growth and growth rhythm traits, suggesting that the latter ones could be good predictors of provenance differences in wood density. For the families, much weake...

I denne rapporten gis en oversikt over skogressursene i Innlandet basert på Landsskogtakseringens... more I denne rapporten gis en oversikt over skogressursene i Innlandet basert på Landsskogtakseringens takseringer av permanente prøveflater i fylket i perioden 2015-2019 (referanseår 2017), og utviklingstrekk for skogressursene i fylket siste 10 år (2007-2017). Etter ønske fra oppdragsgiver har vi også utarbeidet oversikter over skogressursene i vernskog, omfanget av hogst i yngre skog (her definert som avvirkning i hogstklasse 4 eller yngre), og beregnet hvor stor produksjonsøkning (årlig middeltilvekst) en kan forvente ved treslagskifte på lauvtredominerte arealer i fjellskogen. Videre er det beregnet hvor mye areal i hogstklasse 2 som har behov for ungskogpleie. I siste del av rapporten presenteres prognoser for balansekvantum med ulike forutsetninger med hensyn på tellende areal (basert på driftskostnad), skogkulturinnsats og nedre alder ved sluttavvirkning. I de fleste prognosene har vi forutsatt at inntil 25 prosent av hogstuttaket (volum) fra sluttavvirkning av gran tas ut i hogs...

We demonstrate that the compact, thick disc formed in a tidal disruption event may be unstable to... more We demonstrate that the compact, thick disc formed in a tidal disruption event may be unstable to non-axisymmetric perturbations in the form of the Papaloizou-Pringle instability. We show this can lead to rapid redistribution of angular momentum that can be parameterised in terms of an effective Shakura-Sunyaev α parameter. For remnants that have initially weak magnetic fields, this may be responsible for driving mass accretion prior to the onset of the magneto-rotational instability. For tidal disruptions around a 10 6 M black hole, the measured accretion rate is super-Eddington but is not sustainable over many orbits. We thus identify a method by which the torus formed in tidal disruption event may be significantly accreted before the magneto-rotational instability is established.

Background: Bridelia scandens Wild. (Euphorbiaceae) leaves are widely used to cure asthma, bronch... more Background: Bridelia scandens Wild. (Euphorbiaceae) leaves are widely used to cure asthma, bronchitis pleurisy, exudation, sores in mouth and genital cancers. Objective: To evaluate antibacterial activity of the leaf calli methanol extract (LCME). Materials and Methods: Mass production of leaf calli was established on MS medium supplemented with 0.5 mg/L BAP and 0.5 mg/L 2, 4-D. Methanol extract of the dried calli was subjected to HR-LCMS analysis, antibacterial screening of the extract was carried out against human pathogenic clinical isolates. Molecular docking study of HR-LCMS identified compounds was performed by docking with bacterial enzyme DNA gyrase. Results: HR-LCMS analysis of LCME shows that the compounds azaperone bifonazole, fusidic acid, lasalocid and quinine as the major constituents. The antibacterial screening of LCME against clinical pathogens showed significant bactericidal activity against the strains Staphylococcus aureus (17.67±0.88 mm.d.), Streptococcus pneumonia (13.67±0.33), Pseudomonas aeruginosa (16.33±0.67), Salmonella typhi (17.67±0.33), and Vibrio cholera (15.33±0.33) as compared to the standard drug ciprofloxacin. The molecular docking of lasalocid against the bacterial enzyme DNA gyrase exhibited good binding affinity of-4.9 kcal/mol, good drug likeness (2.5589), 2 hydrogen bonds and hydrophobic interaction with 7 amino acid residues, so that lasalocid processes good inhibitor as compared to other 4 compounds. Conclusion: LCME of Bridelia scandens showed significant antibacterial activity against Staphylococcus aureus and Salmonella typhi. Lasalocid is the major phytocomponent of LCME which exhibited good inhibitory activity against bacterial enzyme DNA gyrase. This investigation supported traditional claim of LCME as potential antibacterial drug.