Solveig Greve - Academia.edu (original) (raw)

Papers by Solveig Greve

Nordic Journal of Information Literacy in Higher Education, Jul 5, 2010

Spesialsamlinger er samlinger av ”gjenstridige dokumenter”, dvs. dokumenter som er sjeldne, unika... more Spesialsamlinger er samlinger av ”gjenstridige dokumenter”, dvs. dokumenter som er sjeldne, unika eller upubliserte og derfor ofte er fysisk bundet til eierinstitusjonen. Det er typisk at slike samlinger mangler moderne standarder for metadata og felles nasjonale katalogiseringsverktøy. Eierinstitusjonene har et kulturansvar for bevaring og tilgjengeliggjøring av disse dokumentene overfor en bredere allmennhet enn et fagbiblioteks ”primærbrukere”. Fagreferentens oppgaver vil være preget av dette. Bevaring, sikring og produksjon av digitale fulltekstdokumenter er sentralt. Det er også typisk for slike samlinger at en har en betydelig backlog. Det vil være fagreferentens oppgave å løfte fram ukjent kildemateriale, gjennom digitaliseringsprosjekter og forskning. Fagreferentens viktigste oppgaver vil da være mer rettet mot samlingspleie og formidling av egne samlinger og mindre fokus på andre institusjoners samlinger. Slik vil også undervisningen av studentene bli preget av arkivpresntasjon av innhold og forelesninger om teoretiske og praktiske forhold knyttet til å arbeide med spesielle materialtyper og mindre til utvikling av vanlig informasjonskompetanse. Denne situasjonen vil forandre seg hvis/når institusjonene blir enige om utvekslingsformater og mengden av digitale fulltekstdokumenter øker. Utfordringene for spesialsamlinger vil også være fagreferentenes utfordringer; I en stadig mer elektronisk verden, kan arbeidet med de fysiske samlingene lett bli marginalisert, selv om nettopp den tekniske utviklingen kunne løse mange problemer for de gjenstridige dokumentene. Men slik prioritering krever store ressurser, høy kompetanse, engasjement og politisk gjennomslagskraft. Kostnadene er høye, og konkurrerer budsjettmessig med galopperende elektroniske utgifter for hele biblioteket. Spesialsamlingenes fagreferenter kan bli en minoritetsstemme i bibliotekenes moderniseringsprosess, til skade for bibliotekenes totale faglige tilbud.

Alvheim & Eide eBooks, 2006

... dissemination of photographic archives..... 137 Susanne Mikki & Elin Stangeland: E-books ... more ... dissemination of photographic archives..... 137 Susanne Mikki & Elin Stangeland: E-books and their future in academic libraries..... 153 Ane Landøy ...

Nordic Journal of Information Literacy in Higher Education

Spesialsamlinger er samlinger av ”gjenstridige dokumenter”, dvs. dokumenter som er sjeldne, unika... more Spesialsamlinger er samlinger av ”gjenstridige dokumenter”, dvs. dokumenter som er sjeldne, unika eller upubliserte og derfor ofte er fysisk bundet til eierinstitusjonen. Det er typisk at slike samlinger mangler moderne standarder for metadata og felles nasjonale katalogiseringsverktøy. Eierinstitusjonene har et kulturansvar for bevaring og tilgjengeliggjøring av disse dokumentene overfor en bredere allmennhet enn et fagbiblioteks ”primærbrukere”. Fagreferentens oppgaver vil være preget av dette. Bevaring, sikring og produksjon av digitale fulltekstdokumenter er sentralt. Det er også typisk for slike samlinger at en har en betydelig backlog. Det vil være fagreferentens oppgave å løfte fram ukjent kildemateriale, gjennom digitaliseringsprosjekter og forskning. Fagreferentens viktigste oppgaver vil da være mer rettet mot samlingspleie og formidling av egne samlinger og mindre fokus på andre institusjoners samlinger. Slik vil også undervisningen av studentene bli preget av arkivpresnta...

Nordic Journal of Information Literacy in Higher Education, Jul 5, 2010

Spesialsamlinger er samlinger av ”gjenstridige dokumenter”, dvs. dokumenter som er sjeldne, unika... more Spesialsamlinger er samlinger av ”gjenstridige dokumenter”, dvs. dokumenter som er sjeldne, unika eller upubliserte og derfor ofte er fysisk bundet til eierinstitusjonen. Det er typisk at slike samlinger mangler moderne standarder for metadata og felles nasjonale katalogiseringsverktøy. Eierinstitusjonene har et kulturansvar for bevaring og tilgjengeliggjøring av disse dokumentene overfor en bredere allmennhet enn et fagbiblioteks ”primærbrukere”. Fagreferentens oppgaver vil være preget av dette. Bevaring, sikring og produksjon av digitale fulltekstdokumenter er sentralt. Det er også typisk for slike samlinger at en har en betydelig backlog. Det vil være fagreferentens oppgave å løfte fram ukjent kildemateriale, gjennom digitaliseringsprosjekter og forskning. Fagreferentens viktigste oppgaver vil da være mer rettet mot samlingspleie og formidling av egne samlinger og mindre fokus på andre institusjoners samlinger. Slik vil også undervisningen av studentene bli preget av arkivpresntasjon av innhold og forelesninger om teoretiske og praktiske forhold knyttet til å arbeide med spesielle materialtyper og mindre til utvikling av vanlig informasjonskompetanse. Denne situasjonen vil forandre seg hvis/når institusjonene blir enige om utvekslingsformater og mengden av digitale fulltekstdokumenter øker. Utfordringene for spesialsamlinger vil også være fagreferentenes utfordringer; I en stadig mer elektronisk verden, kan arbeidet med de fysiske samlingene lett bli marginalisert, selv om nettopp den tekniske utviklingen kunne løse mange problemer for de gjenstridige dokumentene. Men slik prioritering krever store ressurser, høy kompetanse, engasjement og politisk gjennomslagskraft. Kostnadene er høye, og konkurrerer budsjettmessig med galopperende elektroniske utgifter for hele biblioteket. Spesialsamlingenes fagreferenter kan bli en minoritetsstemme i bibliotekenes moderniseringsprosess, til skade for bibliotekenes totale faglige tilbud.

Nordic Journal of Information Literacy in Higher Education, Jul 5, 2010

Spesialsamlinger er samlinger av ”gjenstridige dokumenter”, dvs. dokumenter som er sjeldne, unika... more Spesialsamlinger er samlinger av ”gjenstridige dokumenter”, dvs. dokumenter som er sjeldne, unika eller upubliserte og derfor ofte er fysisk bundet til eierinstitusjonen. Det er typisk at slike samlinger mangler moderne standarder for metadata og felles nasjonale katalogiseringsverktøy. Eierinstitusjonene har et kulturansvar for bevaring og tilgjengeliggjøring av disse dokumentene overfor en bredere allmennhet enn et fagbiblioteks ”primærbrukere”. Fagreferentens oppgaver vil være preget av dette. Bevaring, sikring og produksjon av digitale fulltekstdokumenter er sentralt. Det er også typisk for slike samlinger at en har en betydelig backlog. Det vil være fagreferentens oppgave å løfte fram ukjent kildemateriale, gjennom digitaliseringsprosjekter og forskning. Fagreferentens viktigste oppgaver vil da være mer rettet mot samlingspleie og formidling av egne samlinger og mindre fokus på andre institusjoners samlinger. Slik vil også undervisningen av studentene bli preget av arkivpresntasjon av innhold og forelesninger om teoretiske og praktiske forhold knyttet til å arbeide med spesielle materialtyper og mindre til utvikling av vanlig informasjonskompetanse. Denne situasjonen vil forandre seg hvis/når institusjonene blir enige om utvekslingsformater og mengden av digitale fulltekstdokumenter øker. Utfordringene for spesialsamlinger vil også være fagreferentenes utfordringer; I en stadig mer elektronisk verden, kan arbeidet med de fysiske samlingene lett bli marginalisert, selv om nettopp den tekniske utviklingen kunne løse mange problemer for de gjenstridige dokumentene. Men slik prioritering krever store ressurser, høy kompetanse, engasjement og politisk gjennomslagskraft. Kostnadene er høye, og konkurrerer budsjettmessig med galopperende elektroniske utgifter for hele biblioteket. Spesialsamlingenes fagreferenter kan bli en minoritetsstemme i bibliotekenes moderniseringsprosess, til skade for bibliotekenes totale faglige tilbud.

Alvheim & Eide eBooks, 2006

... dissemination of photographic archives..... 137 Susanne Mikki & Elin Stangeland: E-books ... more ... dissemination of photographic archives..... 137 Susanne Mikki & Elin Stangeland: E-books and their future in academic libraries..... 153 Ane Landøy ...

Nordic Journal of Information Literacy in Higher Education

Spesialsamlinger er samlinger av ”gjenstridige dokumenter”, dvs. dokumenter som er sjeldne, unika... more Spesialsamlinger er samlinger av ”gjenstridige dokumenter”, dvs. dokumenter som er sjeldne, unika eller upubliserte og derfor ofte er fysisk bundet til eierinstitusjonen. Det er typisk at slike samlinger mangler moderne standarder for metadata og felles nasjonale katalogiseringsverktøy. Eierinstitusjonene har et kulturansvar for bevaring og tilgjengeliggjøring av disse dokumentene overfor en bredere allmennhet enn et fagbiblioteks ”primærbrukere”. Fagreferentens oppgaver vil være preget av dette. Bevaring, sikring og produksjon av digitale fulltekstdokumenter er sentralt. Det er også typisk for slike samlinger at en har en betydelig backlog. Det vil være fagreferentens oppgave å løfte fram ukjent kildemateriale, gjennom digitaliseringsprosjekter og forskning. Fagreferentens viktigste oppgaver vil da være mer rettet mot samlingspleie og formidling av egne samlinger og mindre fokus på andre institusjoners samlinger. Slik vil også undervisningen av studentene bli preget av arkivpresnta...

Nordic Journal of Information Literacy in Higher Education, Jul 5, 2010

Spesialsamlinger er samlinger av ”gjenstridige dokumenter”, dvs. dokumenter som er sjeldne, unika... more Spesialsamlinger er samlinger av ”gjenstridige dokumenter”, dvs. dokumenter som er sjeldne, unika eller upubliserte og derfor ofte er fysisk bundet til eierinstitusjonen. Det er typisk at slike samlinger mangler moderne standarder for metadata og felles nasjonale katalogiseringsverktøy. Eierinstitusjonene har et kulturansvar for bevaring og tilgjengeliggjøring av disse dokumentene overfor en bredere allmennhet enn et fagbiblioteks ”primærbrukere”. Fagreferentens oppgaver vil være preget av dette. Bevaring, sikring og produksjon av digitale fulltekstdokumenter er sentralt. Det er også typisk for slike samlinger at en har en betydelig backlog. Det vil være fagreferentens oppgave å løfte fram ukjent kildemateriale, gjennom digitaliseringsprosjekter og forskning. Fagreferentens viktigste oppgaver vil da være mer rettet mot samlingspleie og formidling av egne samlinger og mindre fokus på andre institusjoners samlinger. Slik vil også undervisningen av studentene bli preget av arkivpresntasjon av innhold og forelesninger om teoretiske og praktiske forhold knyttet til å arbeide med spesielle materialtyper og mindre til utvikling av vanlig informasjonskompetanse. Denne situasjonen vil forandre seg hvis/når institusjonene blir enige om utvekslingsformater og mengden av digitale fulltekstdokumenter øker. Utfordringene for spesialsamlinger vil også være fagreferentenes utfordringer; I en stadig mer elektronisk verden, kan arbeidet med de fysiske samlingene lett bli marginalisert, selv om nettopp den tekniske utviklingen kunne løse mange problemer for de gjenstridige dokumentene. Men slik prioritering krever store ressurser, høy kompetanse, engasjement og politisk gjennomslagskraft. Kostnadene er høye, og konkurrerer budsjettmessig med galopperende elektroniske utgifter for hele biblioteket. Spesialsamlingenes fagreferenter kan bli en minoritetsstemme i bibliotekenes moderniseringsprosess, til skade for bibliotekenes totale faglige tilbud.