BUDSJETT 2022 (original) (raw)

Kapitaltilskudd

Regjeringen sier at de har plusset på ytterligere 20 mill. kr på kapitaltilskuddet og at samlet tilskudd nå er på 105,5 mill kr. Dette er lavere enn i 2021 fordi friskolene da fikk 30 mill kr ekstra i revidert takket være KrF. Penger i revidert lever desverre ikke videre i nytt budsjett og forslaget vil derfor oppleves som en reduskjon. Det mest spennende med dette blir om midlene overlever behandlingen i en ny regjering og nytt Storting. Ellers er det ingen lyspunkter i budsjettet og tilskuddssatser for 2022.

Nedgang i tilskudd til frittstående grunnskoler.

Satsene for grunnskoler går ned med fra 2 til 4 %. Det vil gi en betydelig svekkelse av økonomien for alle medlemsskoler når vi vet at de fleste kostnadsposter vil øke i det kommende året. Generell lønns- og prisvekst vil sannsynligvis utgjøre mer enn 2%. Dette vil gi en innstramming tilsvarende omlag 5% for de fleste skoler.

KD peker på at kostnadene i offentlig skole har gått ned fra 2019 til 2020. Årsaken til dette ligger delvis i redusert arbeidsgiveravgift i deler av korona-året 2020 og reduserte SPK-kostnader.

KFF har også sjekket tallgrunnlaget fra KOSTRA, og det er riktig at disse tallene viser en nedgang fra 2019 til 2020, men vi synes det er vanskelig å forklare at tilskuddene skal reduseres så kraftig som det foreslås. Vi vil derfor i første omgang be om en bedre dokumentasjon av beregningene som ligger bak disse tallene.

Vi synes også at det er ulogisk å straffe friskolene i 2022 for kostnadsreduserende tiltak under epidemien i 2020, som for eksempel redusert arbeidsgiveravgift.

Nedgang i satser for videregående skoler.

Nedgangen i satsene for de ulike utdanningsprogrammene varierer stort sett mellom 2,5 og 6%. Nedgangen i satser for studiespesialisering er betydelig med 5,6%. Stasen er nå nede i 126.700 kr.

Beregningene for videregående skoler følger samme «oppskrift» som tidligere, og det er ikke mye å sette fingeren på når det gjelder selve beregningen. Vi har noen flere spørsmål til grunnlagsmaterialet fra SSB og KOSTRA. Det er en god del endringer i rapporter, og enkelte rapporter produseres ikke lenger, men hentes ut av SSB på bestilling av Udir. Vi ønsker også å se nærmere på håndtering av kostander knyttet til pensjon og arbeidsgiveravgift.

Kapitalkostnader

Den enkeltposten som vokser mest i kommunale sammenhenger, er avskrivninger. Det har vært bygd mange nye skolebygg de siste årene. Dette har bidratt til mer rasjonell skoledrift og reduserte driftskostnader. Disse reduksjonene betyr lavere tilskudd for friskolene, mens de store investeringene er det ikke mulig å henge med på for friskoler, og heller ikke den rasjonaliseringseffekten dette gir.