Håp om bedre tilskudd (original) (raw)
KFF har i samarbeid med de andre friskoleorganisasjonene gitt oppdrag til Agenda Kaupang (AK) med å gjennomgå tilskuddsberegningen for friskoler for 2022. Det er en svært krevende situasjon for skolene å møte 2022 med betydelige reduksjoner i tilskudd. Dette blir særlig merkbart når utgifter til strøm øker kraftig, og skolene kan vente seg mer enn normale økninger i lønnskostnader.
Rapport fra Agenda Kaupang (AK)
AK sin rapport gjennomgår beregningsgrunnlaget og finner ingen tekniske feil i tallgrunnlaget. Det er heller ikke endringer i KOSTRA-reglene som skulle tilsi at regnskapsresultatet endres fra 2019 til 2020. De har ikke gått ned og sett på hvilke kostnadsposter som er redusert, men antar at det skyldes redusert aktivitet.
AK har imidlertid innvendinger til hvordan KD har gjennomført beregningene som leder fram til tiliskuddssatsene. De påpeker at friskolene kommer dårlig ut på flere punkter:
Fradraget for midler til koronatiltak.
Disse midlene er tilsynelatende gått til generell styrking av kommuneøkonomien og sees ikke i KOSTRA-tallene for skoleutgifter i kommunene. Det er derfor ikke faglig grunnlag for å korrigere for dette i friskolesatsene.
Arbeidsgiveravgift
Videre er det ikke korrigert for redusert arbeidsgiveravgift i 2020. Når det ikke korrigeres for denne reduksjonen, betyr det at friskolene ikke får tilskudd som samsvarer med den reelle arbeidsgiveravgiften i 2022. Friskolene er dermed de eneste virksomhetene i Norge som betaler tilbake redusert arbeidsgiveravgift, mens for alle andre var dette en lette i kostnadstrykket som norske virksomheter skulle ha nytte av i 2020 og ikke straffes for seinere.
Streik
De påviser også at offentlige skoler hadde besparelser knyttet til streik mens friskolene gjennomførte skolevirksomheten uten slike besparelser.
Frittstående grunnskoler fikk i 2021 ikke effekten av kostnadsveksten i offentlig skole i 2019
Frittstående grunnskoler fikk i 2021 bare kompensert for antatt generell lønns- og prisvekst i 2021. Dersom KD hadde benyttet samme beregningsmetode for 2021 som de har benyttet for 2022, ville skolene hatt 2 – 3 % høyere satser.
Mangler i grunnlaget
AK peker også på at friskolene ikke får kompensert for kostnader som er knyttet til kommunale fellestjenester, administrasjon og ledelse. De påpeker at private barnehager får et tillegg på 4,3% i sin tilskuddsberegning som ligner mye på den som gjelder for friskoler. Dette forslaget skiller seg fra de andre punktene ved å være et forslag til endring av gjeldende "oppskrift" for beregning av tilskuddsgrunnlaget.
Vi har oppsummert AK sin gjennomgang til en justering som vil utgjøre en økning av satsene på ca 7.500 kr per elev for videregående skoler og kr 9.500 for grunnskoler per elev.
Vi mener det er et viktig funn at kostnadene i friskoler ikke gikk ned på samme måte som i offentlig skole i 2020. AK skriver følgende om dette:
Vi har sammenlignet veksten i driftsutgiftene per elev i offentlige skoler og friskoler fra 2018 til 2020. Friskolene i grunnskolen hadde en kostnadsvekst på 1,1 % fra 2019 til 2020. Kommunale grunnskoler hadde en nedgang på 1,3 % i utgifter per elev i samme periode. Fra 2018 til 2019 vokste utgiftene per elev i friskolene og kommunale skoler omtrent like mye (4,8 %).
Når det gjelder videregående skole, er bildet noenlunde likt. Friskolene hadde en mindre nedgang i kostnader per elev (-1,9 %) enn offentlige skoler (-2,5 %) fra 2019 til 2020. Friskolene hadde en sterkere kostnadsvekst fra 2018 til 2019 (8,6 %) enn offentlige videregående skoler (4,6 %).
Rapport fra BDO til Kunnskapsdepartementet (KD)
Kunnskapsdepartementet har også bestilt en rapport fra en uavhengig tjenesteleverandør for å få et grunnlag for å vurdere om tilskuddsatsene for friskoler bør korrigeres. KD har valgt revisjonsfirmaet BDO til å gjøre denne jobben, og deres rapport ble lagt fram omtrent samtidig med rapporten som friskoleorganisasjonene fikk fra Agenda Kaupang.
BDO går i sin rapport dypere ned i kostnadselementene i offentlige skoler. De påviser at den største årsaken til reduksjon ikke er relatert direkte til korona-situasjonen, men til reduserte SPK-kostnader. Når vi ser på prognosene for SPK-kostander, ligger ikke forklaringen her. BDO har imidlertid sett på de reelle kostnadene som er rapportert, og det de har funnet, er rett og slett at disse er lavere enn det prognosene tilsier.
Det vi særlig har merket oss fra BDO sin rapport, er deres primære forslag til KD. BDO vil droppe hele beregningen for 2022 og i stedet bruke satsene for 2021 påplusset normal lønns- og prisvekst. De peker på at KD kan sikre seg mot at det blir for mye midler til friskolene ved å sette strengere krav til maksimal andel overskudd enn det som gjelder etter økonomiforskriften i dag (som er 25% av inntektene, gaver ikke inkludert).
Hva nå?
KD har nå to rapporter på bordet som begge tilsier at tilskuddet for 2022 bør økes. Dersom KD skal følge opp dette, vil det i så fall bety at det må settes av midler i revidert nasjonalbudsjett. I budsjettet for 2022 fjernet statsråd Melby (V) 175 mill. kr fra friskoleområdet. For å komme i takt med realitetene må det tilbakeføres ca. 400 mill. kr. Det tilsvarer vel økningen i statlige inntekter på grunn av økte energipriser i 1 klokketime...
Det er grunn til en viss optimisme, men ingen skinn skal selges før bjørnen er endelig avlivet, og det kan skje i behandling av revidert nasjonalbudsjett i juni. Vi kan derfor ikke anbefale annet enn at våre medlemmer inntil videre må følge opp de sparetiltak man har satt i verk.