ørene – Lille norske leksikon (original) (raw)

Nærbilde av øret til en eldre dame. Øremuslingen er den delen av øret som stikker ut fra hodet. Midt i øremuslingen er det et hull, som er åpningen til øregangen.

Åpningen til øregangen er beskyttet av små hår, som fanger opp støv og rusk.

Ørene er organer i kroppen. Mennesket har to ører. De sitter på hver sin side av hodet.

Ørene sørger for at man kan høre. Hørsel er en av sansene. Ørene er også viktige for balansen.

Beskrivelse

Øret og skallen er skåret gjennom. Det ytre øret består av øremuslingen og øregangen. Åpningen mellom det ytre øret og mellomøret er dekket av trommehinnen. Mellomøret har en lang, skrå åpning til svelget som heter øretrompeten. I mellomøret er det tre ørebein (hammeren, ambolten og stigbøylen) som er koblet etter hverandre, mellom trommehinnen og mellomørets bakre vegg. Der stigbøylen møter mellomørets bakre vegg er det et vindu til det indre øret. Det indre øret er også kalt labyrinten og er formet som et sneglehus. Labyrinten har også tre buer.

Øret kan deles inn i det ytre øret (farget blått), mellomøret (farget grønt), og det indre øret (farget gult). Det indre øret ligger inni skallebeinet. Beinet er tegnet litt gjennomsiktig på figuren.

Øret består av tre deler:

Det ytre øret er det man kan se på utsiden av kroppen. Den delen som stikker ut fra hodet, heter øremuslingen. Øregangen som leder inn til mellomøret er også en del av det ytre øret. Øregangen er omtrent to cm lang. Den er kledd av tynn hud. I huden finnes det kjertler som lager gul, klebrig ørevoks. Innerst i øregangen ligger trommehinnen. Den danner grense mellom det ytre øret og mellomøret.

Mellomøret ligger mellom trommehinnen og det indre øret. I mellomøret er det tre små knokler som henger sammen og kalles hammeren, ambolten og stigbøylen. Fra mellomøret går det en kanal ned til der den indre delen av nesa går over i svelget. Kanalen kalles øretrompeten. Den åpner seg når man svelger. Den jevner ut trykket mellom innsiden og utsiden av trommehinnen. Når man er forkjølt, kan øretrompeten bli stengt i en periode. Dette er årsaken til at man kan føle seg «tett i ørene» da. Øretrompeten kan også bli stengt når man er i et fly på vei opp eller ned.

Det indre øret består av to deler: et organ for balanse og et organ for hørsel. Organet for hørsel kalles sneglehuset. Til sammen kalles de to organene i det indre øret for labyrinten.

Oppgaver

Trommehinnen, sett med otoskop

Leger kan bruke et otoskop for å se inn i øregangen. Innerst i øregangen er trommehinnen. Den beveger seg når den blir truffet av lydbølger. På den andre siden av trommehinnen er hammeren, en av ørebeina.

Øret fanger opp lyd og sender den til hjernen. Slik hører mennesker og dyr. Lyd er egentlig trykkbølger i luften. Først fanger øremuslingen og den ytre øregangen opp lydbølgene. Så sendes de videre innover og treffer trommehinnen. Trommehinnen begynner å bevege seg. Bevegelsene i trommehinnen sprer seg så til beina i mellomøret. Derfra sendes de videre til det indre øret. I sneglehuset i det indre øret finnes det nerveceller som kan gjøre bevegelsene om til elektriske signaler. De elektriske signalene sendes til hjernen, som oppfatter dem som lyd.

Øret har også et organ for balanse. Det jobber med å holde kroppen i likevekt. Det oppfatter hva slags stilling hodet befinner seg i, enten man er i ro eller i bevegelse. Den viktigste oppgaven til dette organet er å gi hjernen rask og presis informasjon om hvor hodet er. Da kan hjernen sørge for at musklene reagerer, slik at man ikke faller.

Sykdom og funksjonsnedsettelse

Det er flere sykdommer som kan ramme ørene. De vanligste er ørebetennelser. Noen sykdommer i øret påvirker bare balansen, ikke hørselen. Et eksempel er krystallsyke.

Når ørene eller hjernen ikke er i stand til å oppfatte lyd, er personen døv. Hvis man kan høre, men dårligere enn det som er vanlig, har man hørselshemming. Det kan bedres ved å bruke høreapparat.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Per Holck

Professor emeritus, dr. med., Universitetet i Oslo