gård – Lille norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Også kjent som
gårdsbruk, bruk, bondegård, gard, bondegard
Gård er en eiendom der en bonde produserer mat, gjennom å dyrke jorda eller ha husdyr. På en gård er det ulike hus der det bor folk og dyr og hus som er knyttet til drifta på gården. Utmark, seter, skog, fjell, elver og vann kan også høre til gården.
Norske gårder
På 1900-tallet ble flere tidligere husmannsplasser regnet som småbruk. Bildet er fra et småbruk på Åsen i Trøndelag.
Norske gårder ligger spredd rundt om i hele landet. Eieren av gården kalles gårdbruker eller bonde. En liten gård kalles småbruk og bonden der kalles småbruker. Noen bønder samarbeider om å drive gårdene sine. Dette kalles samdrift.
En gård er en bedrift, og en bonde er sin egen arbeidsgiver. Bøndene må forhandle med staten hvert år om hvor mye de skal tjene på maten de lager.
En norsk gård er i gjennomsnitt 255 dekar (255 000 kvadratmeter) stor. Det er like stort som 32 store fotballbaner. Etter andre verdenskrig har det blitt færre norske gårder. De minste gårdene blir nedlagt, og jorda som oftest drevet av andre bønder. Andre gårder blir større ved sammenslåing eller nydyrking.
Gårder før og nå
Målet med å drive en gård er å produsere trygg mat. Før i tiden dyrket bøndene mat til seg selv og sine familier. Maten som ble til overs kunne de bytte mot andre varer eller penger lokalt.
I dag er det vanlig at bøndene holder på med én type produksjon. For eksempel kan én gård ha kyr og produsere melk og kjøtt. En annen kan dyrke grønnsaker som agurk eller tomat. Nabogården dyrker løk og neste nabo dyrker poteter. Det meste av maten bøndene produserer, selger de til matindustrien, som selger maten videre til butikker.
Ulike typer gårder
Norske gårder har ofte husdyr. Det er mest vanlig å drive med sau. På andreplass kommer melkekuer. Andre bønder kan drive med kylling, gris, geiter eller høns.
Noen gårder er uten dyr. Der produseres korn, frukt, bær, eller grønnsaker. Den mest vanlige grønnsaken er potet.
Bygninger
Utenom hus som bonden og familien bor i, har en gård ulike hus til fôr, maskiner og verktøy.
På gårder med husdyr, må bygningene tilpasses de ulike dyrene. Det er viktig for at dyrene skal trives. Bygningene må ha riktig temperatur. Sauer tåler for eksempel kulde og kan trives med null grader. Kyllinger og smågriser bør ha det ganske varmt, 20–25 grader.
Før hadde en gård med dyr ofte en låve med tre etasjer. I kjelleren lå gjødsel, i midten bodde dyrene og i øverste etasje var fôret til dyrene lagret. I dag er det mest vanlig med bare én etasje der det er rom til husdyr.
Det er viktig at maten lagres riktig, slik at den ikke blir ødelagt. Melk og kjøtt må for eksempel lagres kaldt, korn lagres tørt og grønnsaker kjølig og mørkt.
Gårder uten dyr kan ha drivhus for planter og lager for grønnsaker og korn.
På de fleste gårder der drifta er nedlagt, bor det folk i gårdshusene.
Les mer i Lille norske leksikon
Faktasjekk av
Reidar Almås Professor emeritus, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet