gener – Lille norske leksikon (original) (raw)

To fotografier av erteblomster. På det ene er de lilla, på det andre er de hvite.

Et gen bestemmer den lilla fargen på erteblomsten. Hvis genet ikke fungerer som det skal, blir blomsten hvit. Blomstens farge går i arv.

Gener er stoffer som finnes i alle celler i alt som lever, blant annet mennesker, dyr, planter og sopp. Gener gir oppskriften på hvordan hver enkelt ting i kroppen skal se ut og fungere. Genene er deler av DNA.

Gener går i arv fra biologiske foreldre til barn. Mennesket har rundt 25 000 gener. Halvparten stammer fra far og halvparten fra mor.

Oppbygning

DNA er pakket tett sammen til et X-formet kromosom. To oransje bånd i lik høyde viser genets plass. Når man forstørrer båndet ser det ut som en stige vridd som en spiral, hvor noen av stigetrinnene er oransje. Ved å forstørre stigetrinnene ser man at de egentlig er en bokstavkode. Denne bokstavkoden er oppskriften for et protein som er tegnet som en liten oransje klump.

Et gen har en bestemt plass i DNA-et. Denne plassen er vist som et farget bånd på kromosomets ben. Genet er et stykke DNA som inneholder en kode, som er oppskriften for et bestemt protein.

Gener er deler av DNA-et. DNA finnes inni alle celler i kroppen. DNA likner en stige som er vridd til en spiral. Hvert gen har sin bestemte plass på stigen.

Et gen inneholder oppskriften til ett bestemt protein. Proteiner er byggesteiner i kroppen. Alle celler inneholder de samme genene, men ikke alle gener er like aktive i hver celle. Det gjør at en nervecelle er ulik en muskelcelle.

Arv og miljø

Gener bestemmer hvordan mange ting ser ut eller virker. For eksempel:

De bestemmer også en del om hvordan et menneske er. I tillegg kan genene si noe om hvilke arvelige sykdommer man kan få.

Selv om DNA bestemmer mye, vil også miljøet ha noe å si. De fleste egenskapene til et menneske skyldes en blanding av gener og miljø.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Per Holck

Professor emeritus, dr. med., Universitetet i Oslo