komedie – Lille norske leksikon (original) (raw)

Donald Duck med nisselue. Ekornene Snipp og Snapp klatrer på hodet og nebbet hans.

Historiene om Donald Duck er komedier. Tegneseriebladet Donald Duck og Co. har kommet ut i Norge siden 1948.

Komedie er en sjanger som skal være morsom. Komedier har som mål å få seeren eller leseren til å le, bli glad eller føle seg bra.

Det finnes både filmer, TV-serier, skuespill, bøker og tegneserier som er komedier.

Kjennetegn

Komedier bruker humor. Historien er lett og morsom. De kan også ha alvorlig innhold, men vanligvis har komedier en lykkelig slutt. En komedie skal underholde, samtidig som den tar opp temaer som mange kan kjenne seg igjen i. Dette blir brukt for å lage morsomme situasjoner.

Ulike typer

Det finnes ulike typer komedier:

Komedier i Norge

I Norge er det en lang tradisjon for å lage komedier. Fra 1950-tallet begynte man å lage filmer spesielt for barn og unge.

Animasjonsfilmen Flåklypa Grand Prix (1975) av Ivo Caprino regnes som en av tidenes mest populære komedier. Ellers har mange norske komedier vært laget etter bøker. Pitbullterje (2005) ble laget etter en bok av Endre Lund Eriksen. Doktor Proktors prompepulver (2014) var etter en bok av Jo Nesbø.

Noen eksempler på TV-serier som er komedier:

Historie

Svart-hvitt foto av Charlie Chaplin med bart og bowlerhatt og en tynn stokk. Han står på et fortau og ser på en gammeldags kjerre på gaten.

Charlie Chaplin i en av komediene han spilte i. Han spilte ofte rollen som landstryker, en person som reiste rundt uten å ha fast jobb eller et sted å bo.

Komedien er en av de eldste måtene å dramatisere fortellinger på. Komedie på film kommer fra komedien i teateret. Kortfilmen L’Arroseur Arrosé (1895) av Louis Lumière kalles historiens første filmkomedie. Den varer i bare ett minutt, og viser en gutt som lurer en gartner.

Noen av de første stumfilmene på 1920-tallet var det som kalles slapstick-komedier. Uten lyd måtte skuespillerne bruke kroppene sine for å få seerne til å le. Klønete bevegelser og rare ansiktsuttrykk var vanlig. Charlie Chaplin og Buster Keaton var populære komikere på denne tiden.

Les mer i Lille norske leksikon