monsun – Lille norske leksikon (original) (raw)

Oversvømte gater hvor det er biler og motorsykler og mennesker som prøver å komme seg fram.

Monsun kan føre til mye nedbør og flom, som her i Mumbai i India.

Monsun er en type vind som skifter retning med årstidene. Den sterkeste monsunen er i Asia. I tillegg til Asia har noen deler av Afrika, Australia og Sør-Amerika også monsunklima.

Hvordan monsun oppstår

Monsun kommer av at det er forskjellig temperatur i lufta over land og lufta over havet. Om våren og tidlig om sommeren blir lufta over land varmet opp fortere. Den varme lufta stiger oppover og gjør at det blir lavt trykk på bakken. Da begynner fuktig luft fra havet å strømme inn over land.

Den fuktige lufta i monsunen gjør at det blir regntid i flere måneder. Regntid betyr at det regner mye mer enn ellers i en periode. Regntiden kommer vanligvis på omtrent samme tid hvert år.

Monsunen over Asia

Den sterkeste monsunen er over Asia. Om vinteren blåser monsunen fra nordøst. Den kalde og tørre lufta gir en tørr og kjølig vinter. Når monsunen roer seg, blir det varmere i været.

Om sommeren blåser monsunen fra sørvest. Den fuktige lufta gjør at det blir regntid som varer i tre til fem måneder. Denne regntiden er blant annet viktig for å kunne dyrke ris.

Monsunen er ikke stabil. Det betyr at den ikke oppfører seg helt på samme måte hvert år. Når monsunen skifter kan det komme tropiske orkaner. Dette skjer oftest om høsten. Tropiske orkaner er voldsomme stormer som kan føre til flom og store skader hvis de treffer land.

Monsunregnet kan være veldig ulikt i fra år til år. Det kan føre til tørke, at det blir mangel på mat, eller til store flomkatastrofer.

Solgangsvind

To tegninger som er ganske like. Begge har sjø, land og himmel med blå skyer. En seilbåt er på sjøen. På land er det en fabrikk med en pipe med røyk. På tegningen til venstre står det dag. Der er det en blå pil som peker fra himmelen ute fra havet og inn mot land. Røyken på pipen går mot høyre, inn mot land. En seilbåt på vann har seil som går mot høyre.En rød pil peker fra land ut mot havet. På tegningen til høyre står det natt. Der er det en rød pil som peker inn mot land, og en blå pil som peker ut mot havet. Røyken på pipa går mot venstre. Det samme gjør seilbåtens seil.

Tegningen viser solgangsvinden, dag og natt. Røde piler viser ganske varm luft, blå viser ganske kald luft.

Nord-Europa har ikke monsun, men en vind som fungerer på samme måte. Det kalles solgangsvind, og forekommer langs kysten. Den største forskjellen er at solgangsvind endrer seg fra dag til natt, ikke etter årstidene, som monsunen gjør.

Om dagen, når sola skinner, varmes landjorda opp raskere enn sjøen. Den varme lufta stiger oppover. Kjølig luft strømmer da inn fra havet for å erstatte det varme lufta. Den kjølige vinden kalles sjøbris. Om natta blir landjorda kjølt ned raskere enn sjøen. Når det er varmere i sjøen enn det er på land får man motsatt effekt. Da blåser vinden fra land og ut mot sjøen. Det kalles fralandsvind.

Navnet solgangsvind kommer av at det i noen områder ser ut som om vinden endrer retning i takt med solas bevegelse over himmelen.

Les mer i Lille norske leksikon