vaksine – Lille norske leksikon (original) (raw)

Foto av sprøyte som trekker opp vaksine fra et lite glass

Vanligvis får man vaksine gjennom en sprøyte. I sprøyta er det flytende smittestoff.

Vaksine er et legemiddel som beskytter mot alvorlige sykdommer. Det trener opp immunforsvaret i kroppen.

Folk som tar vaksine, beskytter seg selv mot sykdom og andre mot smitte. Å få en vaksine heter å bli vaksinert.

Immunforsvaret

Immunforsvaret beskytter kroppen mot smitte og sykdom. Hvis det kommer smitte inn i kroppen, lager immunforsvaret stoffer som kjemper mot smitten. De kalles antistoffer. Immunforsvaret fortsetter å lage litt antistoff etter at man har blitt frisk. Hvis man blir smittet av den samme sykdommen igjen, kan antistoffene sørge for at man ikke blir syk. Da er kroppen blitt immun.

Vaksiner inneholder en liten mengde smitte som immunforsvaret kan lage antistoffer mot. Vaksiner gjør at man kan bli immun mot en sykdom man aldri har hatt. Da kan man unngå å bli syk eller bli mye mindre dårlig hvis man blir smittet av sykdommen.

Bruk

Vaksiner settes med sprøyte i en muskel, for eksempel i armen eller i låret. I Norge får alle barn mellom tre måneder og fjorten år gratis tilbud om noen faste vaksiner. Dette er vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste, polio, meslinger, kusma, røde hunder og HPV.

Man kan også få vaksine mot korona. Eldre mennesker får ofte vaksine mot influensa. Hvis man skal reise, kan man trenge vaksiner mot sykdommer som er vanlige i andre land, for eksempel malaria.

I dag finnes det gode vaksiner mot mer enn 25 sykdommer. Det finnes bare vaksiner mot sykdommer som skyldes virus eller bakterier, ikke mot sopp eller parasitter.

Slik lages vaksiner

En vaksine kan lages på flere måter. For eksempel:

Fordi vaksiner gis til mange mennesker, er det strenge krav til sikkerhet. Før nye vaksiner kan brukes, må de forskes lenge på. Staten bestemmer om vaksinen er trygg nok til at den kan brukes.

Bivirkninger

Vaksiner kan gi bivirkninger. De vanligste er at man får vondt eller blir hoven og rød der sprøyta ble stukket inn. Det er heller ikke uvanlig å få litt feber eller vondt i hodet. Noen kan føle seg svimmel eller dårlig. Dette går som oftest fort over.

Historie

På slutten av 1700-tallet døde veldig mange av sykdommen kopper. Den britiske legen Edward Jenner (1749–1823) oppdaget at noen bønder ikke ble smittet. De jobbet med kyr og hadde blitt smittet med kukopper. Kukopper var en mindre farlig variant av kopper. Jenner hentet ut virus fra et menneske som var smittet med kukopper. Så sprøytet han viruset inn i et friskt menneske. Etter et par måneder smittet Jenner samme person med de farlige koppene. Personen ble ikke ble syk, men var blitt immun.

I dag finnes det ikke lenger kopper. Sykdommen ble borte fordi mange fikk vaksine.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Erlend Hem

Professor, Universitetet i Oslo