Eidsvollsbygningen fredet (original) (raw)

 Artikkel ⏲ 1. september 2014 10:41 👤 Dag T. Hoelseth

Foto: Stortinget.no.

Eidsvollsbygningen har frem til i dag hatt status som «administrativt fredet», men har vært behandlet som om den er fredet i henhold til kulturminneloven.

Bygningen med paviljonger og park ble etter initiativ fra Henrik Wergeland innkjøpt som nasjonalmonument for innsamlede midler allerede i 1837. Staten overtok eiendommen i 1851. Etter statens overtagelse av Eidsvollsbygningen er den blitt satt i stand til grunnlovsjubileene hvert femtiende år, første gang i 1864. I 2011 ble Eidsvollsbygningen stengt og omfattende restaureringsarbeider ble igangsatt. Rommene i 1. og 2. etasje er i all hovedsak tilbakeført til slik de var innredet og møblert på Carsten Ankers tid. Kjelleren, som inneholdt kjøkken, matkjellere og alt som ellers trengtes for å drifte et herskapshus, er i sin helhet rekonstruert etter at alle innervegger og innredning ble fjernet på slutten av 1800-tallet.

Den formelle fredningen er gjennomført ved at forskrift 9. november 2011 nr. 1088 om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer er tilføyd et nytt kapittel 11. Fredningen omfatter hovedbygningen med to sidebygninger og hage og omfatter bygningenes eksteriører og interiører. Formålet med fredningen er både kulturhistorisk og arkitekthistorisk begrunnet. Fredningen skal sikre et sentralt arkitektonisk verk og sted, knyttet til konstitusjonen av Norge som nasjon med egen grunnlov. Formålet med fredningen er videre å opprettholde den museale bruk av bygninger og anlegg i statlig eie som nasjonalt minnesmerke.

I alt 112 gjester deltar når fredningen feires i dag, 1. september. Markeringen finner sted i den symboltunge rikssalen, og blant deltakerne er stortingspresident Olemic Thommessen, kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, kulturminister Thorhild Widvey og klima- og miljøminister Tine Sundtoft. Riksantikvar Jørn Holme overrekker fredningsdokumentene.

Senere på dagen vil Riksantikvaren også lansere sin største enkeltsatsing knyttet til grunnlovsjubileet, boken «Eidsvollsmennene og deres hus», der bostedene til representantene i 1814 vil stå i fokus.