Per Enger (original) (raw)

Faktaboks

Per Enger

Per Engebret Stockfleth Enger

Født

24. februar 1929, Oslo

Død

19. november 2018

Virke

Zoofysiolog

Familie

Foreldre: Kunstmaler Erling Enger (1899–1990) og kontorfullmektig Aud Stockfleth (1899–1987).

Gift 1956 med lektor Aud Lillian Nydal (13.8.1929–21.12.2007), datter av byggmester Andreas Nydal (1898–1951) og hustru Astrid (1903–1977), ekteskapet oppløst 1992.

Per Enger var en norsk dyrefysiolog, kjent for sine fysiologiske undersøkelser av hørsel og andre sanseorganer hos fisk. Enger har også studert fiskenes sidelinjeorgan og de særskilte organene hos grupper av elektriske fisk. Enger arbeidet det meste av sin yrkeskarriere ved Zoofysiologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Bakgrunn

Enger vokste opp i Oslo (Vestre Aker) og tok examen artium 1947 ved Berg høyere skole. Alle ferier og mange helger tilbrakte han imidlertid i Enebakk, der besteforeldrene bodde, og der faren Erling Enger fant motiver til sine malerier. Per Enger ønsket først å bli forstmann som faren, arbeidet et år i skogen som nødvendig praksis, men takket nei til opptak på skogskole. Interesse for zoologi gjorde at han fra 1949 isteden studerte realfag ved universitetene i Oslo og Bergen, med sikte på hovedfag i marin zoologi med Johan T. Ruud som hovedfagsveileder.

Karriere

Han ble i 1956 den første student som tok cand. real. eksamen ved det nyopprettede Zoofysiologisk institutt, ved Universitetet i Oslo. Allerede samme høst ble han ansatt som amanuensis ved instituttet. Han arbeidet i fem år som førsteamanuensis ved Fysiologisk institutt, Det medisinske fakultet før han i 1970 kom tilbake til Zoofysiologisk institutt som dosent. Fra 1975 til 1994 var han professor i zoofysiologi.Han var i mange år instituttbestyrer, og var dekanus ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1981–1983.

Fiskeundersøkelsene har likevel brakt ham på forskningsopphold og feltarbeid mange steder i verden. Elektriske fisk ble studert i Amasonas ombord på Per Scholanders forskningsfartøy Alfa helix i 1967. Enger tilbrakte årene 1963–64 i Los Angeles og 1975–76 i Paris og 1983 igjen i USA (San Diego) i samarbeid med ledende nevrobiologer. Enger gikk av med pensjon i 1994, men beholdt et kontor i Biologibygningen. Han var en aktiv deltager i det faglige miljø ved instituttet.

Hørsel hos fisk

Da han studerte var akustiske metoder (ekkolodd/sonar) nylig tatt i bruk som metode til å lete etter fiskestimer. Fiskere og fiskeribiologer var imidlertid urolige med tanke på at lydsignalene kanskje kunne skremme fisken. Et problem i denne sammenheng var det at man hadde lite kunnskap om hørsel hos fisk. Ruud brakte derfor Per Enger i kontakt med Birger Kaada, som nettopp var kommet hjem fra forskningsopphold i USA og Canada, og som hadde etablert et nevrofysiologisk laboratorium ved Anatomisk institutt i Oslo. Ruud sendte også Per Enger et halvt år til sansefysiologen Sven Dijkgraaf i Utrecht for å lære de nødvendige sansefysiologiske undersøkelsesteknikkene. I Kaadas laboratorium registrerte han senere som den første i verden EEG (elektro-encefalo-grafiske) signaler fra hjernen til fisk.

Etter hovedfagseksamen 1956 tilbrakte så Per Enger to år hos den senere nobelprisvinneren H. K. Hartline ved Rockefeller Institute for Medical Research i New York. Hjemme i Oslo fortsatte han deretter studier av hørsel hos fisk og tok doktorgraden 1963 på avhandlingen Single unit activity in the fish auditory system. Fra da av har Per Enger vært en av verdens ledende eksperter på hørsel hos fisk med en rekke senere grundige arbeider.

Etter et studieopphold v i 1958 arbeidet Enger med elektrofysiologiske undersøkelser om hørsel hos fisk. Det resulterte i hans doktorgradsavhandling. Med sine spesielle kunnskaper deltok han i Scholanders ekspedisjon med forskningsskipet Alpha Helix til Amazonas i 1967. Der studerte han organene til de eiendommelige, elektriske fiskene.

Sidelinjeorganene

Også andre av fiskenes sansesystemer har interessert Per Enger. Han har studert funksjonen til sidelinjeorganet hos fisk. Den stripen som vi tydelig kan se på siden av mange fisk, for eksempel torsk, er et sanseorgan som reagerer på trykkforskjeller i vannet

Elektriske impulser

En gruppe elektriske fisk orienterer seg i grumset ferskvann ved å sende ut elektriske pulser. Per Enger har studert funksjonen til de sanseorganene som registrerer strukturen i det elektriske feltet rundt disse fiskene.

Karakteristikk

Per Enger var av natur en beskjeden mann. Han har derfor fått mindre offentlig oppmerksomhet og er mindre kjent i Norge utenfor kretsen av fagfolk, enn kvaliteten og betydningen av hans vitenskapelige arbeid skulle tilsi. Når han ikke arbeidet med sine undersøkelser, tilbrakte han mye tid i skog og på fjell, til fots eller på ski. Han var også meget kunstinteressert.

Utgivelser

Litteratur

Kommentarer