Randi Monsen – Norsk biografisk leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Randi Monsen

Født

18. februar 1910, Hamar, Hedmark

Død

24. august 1997, Oslo

Virke

Tegner

Familie

Foreldre: Redaktør og politiker Christian Fredrik Monsen (1878–1954) og lærer Aasta Ingerø Hansen (1884–1962). Gift 1949 med billedhugger Kjeld Arthur Midleton Rasmussen (21.1.1917–29.4.1999), sønn av billedhugger Wilhelm Robert Rasmussen (1879–1965) og Dorothy Phyllis Coke (f. 1892), ekteskapet oppløst. Søster av Per Monsen (1913–85); svigerinne til Halvard Lange (1902–70); tante til Even Lange (1946–).

Randi Monsen var avistegner i Arbeiderbladet fra 1935 til 1980-årene og er mest kjent for sine teater- og portrettegninger. Hun illustrerte også flere bøker.

Som datter av stortingspresident Christian Fredrik Monsen vokste hun opp i et samfunnsengasjert hjem, men var selv ikke spesielt politisk engasjert. Hun deltok i en periode i ungdomslaget Frihet på Majorstua, men hun uttalte senere at politikken ikke var noe som fenget henne.

Tegnebegavelsen ble både Monsen selv og omgivelsene klar over allerede mens hun var skoleeelev. Under gymnastiden på Hamar ble hun kjent og beryktet for sine treffsikre karikaturer av lærere og medelever. Hun studerte ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS) 1930–31 under Carl von Hanno og igjen 1934–35 under Per Krohg. 1935–36 studerte hun ved Kunstakademiet under Axel Revold, men måtte gi opp studiene ved akademiet etter bare ett år for å tjene til livets opphold. 1940–45 studerte hun igjen ved boklinjen på SHKS under flere lærere, og hun hospiterte senere under Chrix Dahl for å studere grafikk.

Mens hun var student, leverte Monsen tegninger til fagblader og julehefter. Hennes første avistegning var en teatertegning fra et lystspill med Per Aabel i hovedrollen, som hun leverte til Arbeiderbladet 1935 og som ble antatt av teateranmelder Axel Otto Normann. Hun var tilknyttet redaksjonen 1935–70, bare avbrutt av et opphold i krigsårene, men var aldri fast ansatt.

Randi Monsen uttalte en gang i et avisintervju at hun ikke var helt fornøyd med “bare” å ha blitt avistegner. Hun hadde lyst til å gjøre mer av andre ting og angret i ettertid på at hun ikke hadde trukket seg fra avistegnerjobben i tide. Drømmen hennes hadde vært å bli portrettmaler, men hun oppnådde i stedet stor anerkjennelse for sine treffsikre ukentlige portretter i Arbeiderbladet. Imidlertid syntes hun at jobben som avistegner førte til en viss stagnasjon, og hun led også under tidspresset: “…jeg var aldri helt fornøyd og ønsket meg bare en time eller to til…”.

Som teatertegner tegnet Monsen ikke så mye under forestillingen, men festet noen inntrykk på tegneblokken til støtte for den egentlige tegningen, som hun utførte ved tegnebordet neste dag. Ifølge henne selv kunne hun aldri beregne sluttresultatet; hun opplevde det som om bildet vokste frem under arbeidet.

Monsens arbeid er allment anerkjent, og hun er blitt omtalt som den første moderne avistegner i Norge. Dessuten er hun en av svært få norske kvinner som har klart å etablere seg som avistegner. Hun hadde et ekspressivt og åpent formspråk, ofte humørfylt, men også seriøst og søkende når motivet krevde det. Hver tegning var et selvstendig kunstverk som gjengav atmosfæren i teaterstykket. I sine portretter var hun avslørende, men ikke utleverende. Hennes mål var nok å karakterisere mer enn å karikere sine modeller. Kritikere har ment at et høydepunkt i karrieren er tegningene fra Det Norske Teatrets Beckett-suite i 1980-årene.

Monsen var aktiv i kunstnerorganisasjonene og var bl.a. formann i Tegnerforbundet i en periode. Hun var opptatt av å forbedre tegnernes status og gjorde en stor innsats under kunstnerforhandlingene i 1970-årene. 1991 mottok hun den første Hammarlund-prisen, som ble utdelt under Tegnerforbundets 75-årsjubileum. Hun hadde kunstnerbolig på Ekely i Oslo.

Tegnerforbundet holdt en utstilling til ære for Randi Monsen i 1995. Dette var siste gang hun befant seg i offentlighetens søkelys. Hun sovnet inn på Bestumhjemmet i Oslo 24. august 1997 etter lengre tids sykdom.

Verker

Illustrasjonsarbeider

Kilder og litteratur