E (original) (raw)

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

E
Bruk
Skriftsystem Latinsk skrift
Type Alfabet
Opphavsspråk Latin
Fonetisk bruk [e][][ɛ][ə][ɪ~i][ɘ][ʲe][h]
Unicode U+0045, U+0065
Plass i alfabetet 5
Historie
Utvikling A28HehHePhoenician HeHeΕ ε ϵ𐌄E e
Tidsperiode ca. 700 f.Kr. til no
Etterkomarar ƏÆŒƎ&
Slektningar ЕЭЄЁӘҺה ه ܗƐԵ եԷ էԸ ը𐎅
Anna
Vanleg tilknytte bokstavar ee, e(x), e(x)(y)

Bokstaven E er den femte bokstaven i det latinske alfabetet. Det er ein fremre, halvtrong vokal. I dei semittiske og egyptiske alfabeta var han ein konsonant (ein H-lyd), men i gresk har han fått verdien e. I det eldste runealfabetet vert han skrive som den tredje runen i tredje ætt, som truleg er danna av ein liggande E. Det yngre runealfabetet har ikkje noko særskild E-teikn, men nyttar I for både E og I. I norsk viser E til både den reine e-lyden (ren, vet), æ-lyden (både kort og lang, til dømes herre) og den sentrale vokalen ə i trykklette stavingar (lese). I personnamn er e etter i (etter tysk mønster) ofte stum og viser at i er lang, til dømes Diesen.

Bokstaven E