tung – Wiktionary (original) (raw)

Nynorsk

[endre]

Ordsoge

[endre]

Frå norrønt þungr.

Adjektiv

[endre]

tung (hankjønn og hokjønn **tung, inkjekjønn tungt, bunde eintal og fleirtal tunge, komparativ tyngre, ubunden superlativ tyngst, bunden superlativ tyngste)

  1. som veg relativt mykje; motsett av lett
    Eg visste ikkje at sekken skulle vera so tung.
  2. noko som er krevjande, mødesamt, vanskeleg
    Denne stigen var tung å gå.

Kjelder

[endre]