Vegetasjon (original) (raw)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Biomer klassifisert etter vegetasjon
Vegetasjon er samfunnet av alle plantearter, eller plantebestanden, innen et bestemt område. Større vegetasjonsområder kalles biomer.
Alle planter stiller krav til voksestedet. Noen vokser på tørre steder, andre på fuktige steder eller i vann. Derfor kan plantebestandene deles opp i ulike vegetasjonstyper. Når den opprinnelige vegetasjonen på et sted erstattes av nye planter, kalles det sekundærvegetasjon.
Hver naturtype har sin spesielle eller særegne vegetasjon. Det finnes mange naturtyper, de viktigste er:
- Berggrunn (klipper)
- Ferskvann / våtmark
- Fjell (alpin)
- Kulturlandskapet
- Havstrand / kyst (fjære)
- Myr
- Rasmark
- Skog og kantkratt
- Ørken
Vegetasjonstypene kan igjen deles i mindre enheter. Det vanlige er å dele de inn i tre nivåer, «grupper», «typer» og «utforminger».
Bokstavkoder er hentet fra boken, Vegetasjonstyper i Norge.[1]
Skogvegetasjon
- A – Lav/mose- og lyngskogvegetasjon
- B – Lavurtskogvegetasjon
- C – Storbregne- og høystaudeskogvegetasjon
- D – Edelløvskogvegetasjon
- E – Sumpkratt- og sumpskogvegetasjon
Ikke tresatt vegetasjon pa fastmark
- F – Rasmark- berg- og kantvegetasjon
- G – Kulturbetinget engvegetasjon
- H – Kystlyngheivegetasjon
- I – Kulturmarksvegetasjon
Myr- og kildevegetasjon
- J – Ombrotrof myrvegetasjon
- K – Fattigmyrvegetasjon
- L – Intermediær myrvegetasjon
- M – Rikmyrvegetasjon
- N – Kilde- og sigvegetasjon
Vannkant- vann- og flommarksvegetasjon
- O – Vannkantvegetasjon
- P – Vannvegetasjon
- Q – Elveer-pionervegetasjon (flommarksvegetasjon)
Fjellvegetasjon
- R – Rabbevegetasjon
- S – Lesidevegetasjon
- T – Snøleievegetasjon
Havstrandvegetasjon
- U – Undervanns- strandeng- og strandsumpvegetasjon
- V – Ustabil drift- og sandstrandvegetasjon
- W – Etablert sanddynevegetasjon
- X – Strandberg og kystnær fuglegjødslet vegetasjon
- ↑ Fremstad, Eli. 1997. Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12, Norsk institutt for naturforskning. ISBN 82-426-0784-2. 279 sider.