datter – Wiktionary (original) (raw)
datter m og f (bokmål), c (riksmål)
- (familie) Jente som er barnet til noen, jente sett i forhold til foreldrene.
Jeg traff dattera hennes i går.
- dotter (nynorsk)
(Nord-Trøndelag) [ˈdɑ.tɛɾ]
datterdatter, datterselskap, , dattersønn, eldstedatter, stedatter, svigerdatter, yngstedatter
| Bøyning (uregelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| datter | datteren | døtre | døtrene | (bokmål/riksmål) |
| dattera | døtrer | (bokmål/riksmål) | ||
| For genitiv av substantiv, se eieform. |
- «datter» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «datter» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
datter c