ektemann – Wiktionary (original) (raw)
ektemann m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Gift mann i forhold til sin hustru.
 |
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
|---|
| Bøyning (uregelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein ektemann | ektemannen | ektemenn | ektemennene | (nynorsk) |
| en ektemann | ektemannen | ektemenn | ektemennene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. |
Gift mann i forhold til sin hustru.