flyktning – Wiktionary (original) (raw)
flyktning m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Person som har blitt tvunget til å flytte fra et område pga. frykt for eget liv eller helse.
 |
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
|---|
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein flyktning | flyktningen | flyktningar | flyktningane | (nynorsk) |
| en flyktning | flyktningen | flyktninger | flyktningene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. |
Person som har blitt tvunget til å flytte fra et område
- «flyktning» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «flyktning» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).