klippe – Wiktionary (original) (raw)

klippe m (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. (geografi, geologi) en større vegg laget i stein eller jord, vertikal eller tilnærmet vertikal
    Den kontinuerlige erosjonen og avsettelsen har skapt klipper, sandbanker og odder.
  2. fjell, fjellgrunn
    • Jeg sier til deg at du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn eller hankjønn)
Entall Flertall ‌
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei klippe klippa klipper klippene (nynorsk)
klippe klippen klipper klippene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

større, vertikal vegg i stein eller jord

klippe (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. dele noe i flere stykker eller gjøre noe kortere, ofte med en saks
    Mons, gå og klipp gresset!
    Har han klippet i stykker avisen nå igjen, altså?
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv ‌
å klippe klipper klippet har klippet klipp klippende klippes (bokmål)
å klippe klipper klippet har klippet klipp klippende klippes (bokmål/riksmål)
å klippe klipper klipte har klipt klipp klippende klippes (bokmål/riksmål)
å klippe klipper klipte har klipt klipp, klippe klippande klippast (nynorsk)

skjære, dele, slå (graset)