koselig – Wiktionary (original) (raw)

koselig (bokmål/riksmål)

  1. Følelse av å ha det komfortabelt og fint, som tiltaler en følelsesmessig, innebærer ofte kontakt med andre mennesker (sosialt).
    • En kan ligge på en bro og se vannet strømme forbi. Eller løpe, eller vasse gjennom en myr i de røde støvlene. Eller krype sammen og lytte til regnet på taket. Det er svært lett å ha det koselig.
      – Sent i november, Tove Jansson

Fra kose + -lig

Etter at Språkrådet gjorde 2012-rettskrivinga si gjeldende, er det ikke lenger Språkrådet-godkjent å skrive «koselig» på nynorsk — en må skrive «koseleg».

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
koselig koselig koselig koselige koselige (bokmål/riksmål)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
koselig koseligere koseligst (bokmål/riksmål)