leder – Wiktionary (original) (raw)

leder m (bokmål), c (riksmål)

  1. (yrke) En som leder noe, gjerne øverste person, sjef, styrer.
  2. (journalistikk) Meningsbærende avisartikkel, skrevet av redaktør eller lederredaksjon.
  3. (fysikk, kjemi) Noe som leder elektrisitet godt, materiale med lav motstand for de frie elektroner.
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
leder lederen ledere lederne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

sjef

dansk: leder da(da) engelsk: leader en(en) esperanto: estro eo(eo) fransk: leader fr(fr) italiensk: leader it(it) svensk: ledare sv(sv)

materiale som leder strøm

leder (bokmål/riksmål/nynorsk)

(side) bøyningsform av led
(samband mellom bein i kroppen) bøyningsform av led
(skipsled) bøyningsform av led

leder (bokmål/riksmål)

  1. bøyningsform av lede

leder c

  1. (yrke) leder
  2. (journalistikk) leder
  3. (fysikk, kjemi) leder