men – Wiktionary (original) (raw)

men

  1. (brukt til å betegne mer eller mindre tydelig motsetning)
    han er liten, men sterk
  2. (innleder ny tankerekke)

konjunksjon

afrikaans: maar af(af) engelsk: but en(en), however en(en) esperanto: sed eo(eo) fransk: mais fr(fr) interlingua: ma ia(ia) latvisk: bet lv(lv) litauisk: bet lt(lt) polsk: ale pl(pl) spansk: pero es(es) tysk: aber de(de)

men n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. skade, kroppslyte
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
men menet men menene (bokmål/riksmål)
men menet men mena (bokmål)
eit men menet men mena (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

men

  1. Flertall av man

men

  1. jeg

men

  1. jeg

men

  1. jeg
nominativ men
genitiv meniň
dativ maňa
akkusativ meni
lokativ mende
ablativ menden

men

  1. jeg

IPA: [men]

nominativ men
genitiv mening
dativ menga
akkusativ meni
lokativ menda
ablativ mendan