nakke – Wiktionary (original) (raw)
Norsk
[rediger]
Substantiv
[rediger]
nakke m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (anatomi) baksiden av halsen.
- (matlaging, utellelig) bestemt stykningsdel på storfekjøtt etter norsk storfepartering.
Uttale
[rediger]
 |
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
|---|
 |
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp. |
|---|
Grammatikk
[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein nakke | nakken | nakkar | nakkane | (nynorsk) |
| nakke | nakken | nakker | nakkene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
[rediger]
baksiden av halsen
| engelsk: nape en(en), back of the neck en(en) | tysk: Nacken de(de) m; Genick de(de) n (inkl. nakkesøylen) |
|---|