ungdom – Wiktionary (original) (raw)
ungdom m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (utellelig) det å være ung
- (utellelig) tidsrom hvor man er ung
I min ungdom kunne jeg gjort slikt. - (tellelig) ungt menneske
Det meldte seg mange ungdommer frivillig. - (utellelig) (kollektivt) unge mennesker
Dagens ungdom eier ikke respekt.
 |
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
|---|
| Bøyning (uregelrett substantiv hankjønn, med dobbel m i flertall) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein ungdom | ungdomen | ungdomar | ungdomane | (nynorsk) |
| ein ungdom | ungdommen | ungdommar | ungdommane | (nynorsk) |
| en ungdom | ungdommen | ungdommer | ungdommene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. |
unge mennesker (kollektivt)
ungdom c