altan – Wiktionary (original) (raw)

altan m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Utbygg med stolper på et hus, fortinnsvis med rekkverk.
    Hun slapper av på altanen.
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

IPA: [alta:´n]

balkong, galleri, veranda

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein altan altanen altanar altanane (nynorsk)
en altan altanen altaner altanene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.