bevis – Wiktionary (original) (raw)
bevis n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Element eller argument som underbygger eller fullstendig overbeviser om at noe er sant.
- (matematikk) (logikk) Argumentkjede som viser at noe stemmer, og hvorfor det stemmer.
 |
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
|---|
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| bevis | beviset | beviser | bevisene | (bokmål/riksmål) |
| bevis | beviset | bevis | bevisa | (bokmål/riksmål) |
| eit bevis | beviset | bevis | bevisa | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. |
Elementer/argumenter som gir grunnlag for at noe er sant
bevis (bokmål/riksmål/nynorsk)
- bøyningsform av bevise
bevis n
bevis n
- «bevis» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «bevis» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).