billett – Wiktionary (original) (raw)
Norsk
[rediger]
Substantiv
[rediger]
billett m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
togbilletter
- stykke papir som gir adgang til buss, båt, kino o.l.
- stykke papir med en beskjed e.l. - særlig som svar på annonser
Uttale
[rediger]
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
Grammatikk
[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein billett | billetten | billettar | billettane | (nynorsk) |
| en billett | billetten | billetter | billettene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. |
Faste uttrykk
[rediger]
- billett merket (bill. mrk.)
Oversettelser
[rediger]
stykke papir som gir adgang til buss, båt, kino o.l.
| dansk: billet da(da) c engelsk: ticket en(en) fransk: billet fr(fr) m, ticket fr(fr) m | spansk: billete es(es) m svensk: biljett sv(sv) c tysk: Fahrkarte de(de) f (til transport); Eintrittskarte de(de) f (inngangsbillett); Ticket de(de) n |
|---|