bitter – Wiktionary (original) (raw)
bitter (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (følelse) sur, fornærmet, hatefull
- hard, vanskelig
bitter strid, bitter kulde - (smak) en av de fem grunnleggende smakene; besk, skarp ofte oppfatta som ubehagelig
Fra nedertysk/tysk; samme som norrønt bitr, egentlig «bitende».
Ref: Norsk ordbank
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | ||||
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| bitter | bitter | bittert | bitre | bitre | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
bitter (komparativ more bitter, superlativ most bitter)
bitter (komparativ bitterer, superlativ bitterest)
bitter, bittere (komparaitv bitterder, bitterdere; superlativ bitterst, bitterste)