blokk – Wiktionary (original) (raw)

Wikipedia

blokk m eller f (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. et geografisk område på et lands kontinentalsokkel; oljeblokk
  2. bygning med flere leiligheter, gjerne i høyden; boligblokk
  3. materiale (f.eks. stein) bearbeidet til en kubisk form; steinblokk, treblokk
  4. bunke ark limt sammen i den ene enden, med mulighet for å rive av ark
  5. del av en talje som er en heiseinnretning med blokker og tau, maritim blokk
  6. (informatikk) sekvens av bytes eller bits
  7. bilmotorens største del, plassert under toppstykket; motorblokk
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall ‌
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei blokk blokka blokker blokkene (bokmål/nynorsk)
en blokk blokken blokker blokkene (bokmål/riksmål)
ein blokk blokken blokkar blokkane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

blokk (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av blokke