borg – Wiktionary (original) (raw)
borg m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- Type festningsverk, ofte befestet med murer og tårn, betegnelse spesielt brukt om denne type bygninger fra europeisk middelalder.
- (foreldet) Kjøp av en vare mot utsatt betaling; bruke sin eiendom som pant ell. bevis for betalingsdyktighet; krita
Fra norrønt borg, trolig beslektet med berg
| Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
|---|
| Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei borg | borga | borger | borgene | (bokmål/nynorsk) |
| en borg | borgen | borger | borgene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. |
borg c