bunt – Wiktionary (original) (raw)

bunt m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. samling ensartede enheter som ligger parallelt
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

IPA: /bʉnt/, [bunt]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein bunt bunten buntar buntane (nynorsk)
en bunt bunten bunter buntene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

noe ensartet, tett samlet og holdt sammen med bånd eller lignende

afrikaans: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) af dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: bundle en(en), bunch en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it polsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pl portugisisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pt russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: bunt sv(sv) tysk: Bündel de(de)

bunt (komparativ bunter, superlativ am buntesten)

  1. farerik; flerfarget
  2. variert; begivenhetsrik