diagonal – Wiktionary (original) (raw)
diagonal m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Noe som er satt diagonalt eller tvers igjennom noe.
- (geometri) Rett linje fra ett hjørne i en mangekant til et annet, uten at linjen treffer noen side.
Gjennom latin, fra gresk dia- og gonia «vinkel».
 |
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
|---|
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein diagonal | diagonalen | diagonalar | diagonalane | (nynorsk) |
| en diagonal | diagonalen | diagonaler | diagonalene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)
diagonal (bokmål/riksmål/nynorsk)
- skråttløpende; som går på skrått
|
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
|---|
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | ||||
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| diagonal | diagonal | diagonalt | diagonale | diagonale | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
diagonal (komparativ diagonaler, superlativ diagonalest)
diagonal (flertall: diagonals)
diagonal m og f (flertall diagonales)
diagonal m (flertall diagonales)
diagonal
diagonal c