dis – Wiktionary (original) (raw)

dis m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. lett synlig luftfuktighet, lett tåke
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ein/en) dis disen Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)

dis

  1. Forkortelse / slang for «dit is».

dis c

  1. dis

**dis (tredje person entall presens disses, presens partisipp dissing, preteritum og perfektum partisipp dissed)

  1. si noe ufordelaktig om; disse
    Don't dis my dog!

dis

  1. bøyningsform av dire
  2. bøyningsform av dire
  3. bøyningsform av dire
  4. bøyningsform av dire

IPA: /di/

SAMPA: /di/


dis c

  1. dis