domstol – Wiktionary (original) (raw)

domstol m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. styresmakt med rett til å dømme
    • Alle menneske har krav på at domstolane alle stader godtek dei som rettssubjekt.
      – Menneskerettfråsegna, artikkel 6
      Mordaren vart stilt for ein domstol.
      Han anka saka til den øverste domstolen.

Sammensatt av dom + stol; av norrønt dómstóll [1]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall ‌
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein domstol domstolen domstolar domstolane (nynorsk)
en domstol domstolen domstoler domstolene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Wikipedia da

domstol c

  1. domstol

Wikipedia sv

domstol c

  1. domstol

  2. ↑ «domstol» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.