dritt – Wiktionary (original) (raw)
dritt m (bokmål), c (riksmål)
- (dagligdags) ekskrement, avføring
Han tråkket midt i en hundedritt. - (dagligdags) enhver substans som er møkkete eller motbydelig
- noe som har dårlig kvalitet
Denne romanen er rein dritt.
drit (nynorsk) (også brukt om idioter=/) niklas...
 |
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
|---|
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en dritt | dritten | dritter | drittene | (bokmål/riksmål) |
| (en) dritt | dritten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| For genitiv av substantiv, se eieform. |