dum – Wiktionary (original) (raw)
dum (bokmål/riksmål/nynorsk)
- som ikke er smart, mangler evne til å tenke lurt.
Fra norrønt dumbr («stum», egentlig «uklar, tåkete»)
 |
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
|---|
| Samsvarsbøying (regelrett, med dobbel m i flertall og i bestemt form) | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | ||||
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| dum | dum | dumt | dumme | dumme | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
| Gradbøying (regelrett) | |||
|---|---|---|---|
| Positiv | Komparativ | Superlativ | |
| dum | dummere | dummest | (bokmål/riksmål) |
| dum | dummare | dummast | (nynorsk) |
dum
dum