dusj – Wiktionary (original) (raw)

Astronaut i dusjen

dusj m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. det å dusje; sprute vann på seg sjøl eller noe annet
   Jeg tok en dusj i varmen.
2. innretning for å dusje; rør eller og slange og dyse som fordeler vannet utover
   Vi monterte ny dusj på badet.
3. rom der man dusjer, gjerne i tilknytting til basseng eller gymsaler
   Reporteren intervjua fotballspillerne inne i dusjen.

Fra latin ducere («lede») via italiensk doccia («vannrør») via fransk douche.

	Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

dusj (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av dusje