dyktighet – Wiktionary (original) (raw)
dyktighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- Egenskapen å være dyktig.
 |
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
|---|
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en dyktighet | dyktigheten | dyktigheter | dyktighetene | (bokmål/riksmål) |
| dyktighet | dyktigheta | dyktigheter | dyktighetene | (bokmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. |
det å ha gode ferdigheter i noe
| dansk: dygtighed da(da) c engelsk: excellence en(en) c finsk: pätevyys fi(fi) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it | nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: duktighet sv(sv) c tysk: Tüchtigkeit de(de) f |
|---|
- «dyktighet» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «dyktighet» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).