edel – Wiktionary (original) (raw)

Se også: Edel

edel (bokmål/riksmål/nynorsk) (intetkjønn edelt; flertall edle; komparativ edlere; superlativ edlest)

1. av et spesielt slag, renere i sin essens; opphøyd, forfinet
   Vinen var av et edelt merke.

Fra nedertysk/lavtysk eller gammelhøytysk edil eller adal; avledet fra adel

	Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Ref: Norsk ordbank

• engelsk: noble

• tysk: edel

• foredle