farve – Wiktionary (original) (raw)

farve (riksmål)

  1. Den spektrale sammensetningen av synlig lys
    Mennesker og fulger kan oppfatte farver.
  2. Et bestemt utvalg av synlig, spektralt lys, oppfattet eller gitt navn som en klasse.
    De fleste språk i verden har navn på farvene sort, hvit, grønn og rød.
    Har du virkelig grønn farve på øynene?
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
farve farven farver farvene (riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

farve (riksmål)

  1. gi noe (en annen) farve
    Har du farvet håret?
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å farve farver farvet har farvet farv farvende farves (riksmål)

farve c

  1. farge
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

farve

  1. farge