fase – Wiktionary (original) (raw)

fase m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. del av et forløp i tid, noe som varer og lett kan skilles fra det som gikk før og kommer etter, stadium, tilstand
  2. (kjemi) aggregattilstand; hvorvidt et stoff forekommer som et fast stoff, en væske eller en gass
  3. (fysikk, matematikk) den periodiske forskyvningen av en harmonisk svingning eller en bølge
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall ‌
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein fase fasen fasar fasane (nynorsk)
fase fasen faser fasene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

stadium

aggregattilstand

periodisk forskyvning

stadium

engelsk: phase en(en) fransk: phase fr(fr) f nederlandsk: fase nl(nl) f spansk: fase es(es) f tysk: Phase de(de) f

forskyvning forskyvning av harmonisk svingning

fase (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. med preposisjoner, i uttrykkene fase inn og fase ut; endre tilstanden, starte eller avslutte noe
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv ‌
å fase, fasa fasar fasa har fasa fas, fase, fasa fasande fasast (nynorsk)
å fase faser faset har faset fas fasende fases (bokmål)
å fase faser faset har faset fas fasende fases (bokmål/riksmål)

starte eller avslutte noe