faste – Wiktionary (original) (raw)

Wikipedia

faste (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. å avstå fra mat eller spise veldig lite i en tid; vanlig innen ulike religioner som en tid av refleksjon, bønn, åndelig fornyelse, rensende prosess, botgjøring med mer.
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å faste, fasta fastar fasta har fasta fast, faste, fasta fastande fastast (nynorsk)
å faste faster fasta har fasta fast fastende fastes (bokmål)
å faste faster fastet har fastet fast fastende fastes (bokmål/riksmål)

faste m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Periode da man faster; periode hvor man avstår fra mat
Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei faste fasta faster fastene (bokmål/nynorsk)
faste fasten faster fastene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.