felle – Wiktionary (original) (raw)

felle m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. konstruksjon laget for å fange dyr
  2. (overført) opplegg for å fange noen

Fra norrønt fella

ruse, snare

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Bøyning (regelrett)
Entall Flertall ‌
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei felle fella feller fellene (bokmål/nynorsk)
felle fellen feller fellene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

felle m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. noen en har noe til felles med

Fra norrønt félagi («en som en har lagt sin eiendom sammen med»)

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall ‌
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein fell fellen fellar fellane (nynorsk)
en fell fellen feller fellene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

felle (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. få til å falle
    På høsten felte de noen gamle trær.
  2. (krig, jakt) drepe, bli drept
    De felte tre hjorter under jakten.
    Han falt under andre verdenskrig.
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Bøyning (regelrett, med sammentrekning i preteritum og perfektum)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv ‌
å felle feller felte har felt fell fellende felles (bokmål/riksmål)
å felle feller felte har felt fell, felle fellande fellast (nynorsk)

Kategorier: