felt – Wiktionary (original) (raw)
felt n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- en avgrenset del av en helhet, et område
 |
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
|---|
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| felt | feltet | felter | feltene | (bokmål/riksmål) |
| felt | feltet | felt | felta | (bokmål/riksmål) |
| eit felt | feltet | felt | felta | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
felt m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (utellelig) slagmark
- i uttrykket i felten' også brukt om noen som driver feltarbeid o.l. for f.eks. arkeologer - selv om dette skjer på et felt
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | |||
|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | |
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt |
| (ein/en) felt | felten | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
felt
- bøyningsform av felle
- «felt» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «felt» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
felt n
- felt (område)
felt c
- felt (slagmark, arbeidsområde)
felt (flertall: felts)
felt
- preteritum og perfektum partisipp av feel